Jakt-ogfiskekroken A/S

Ny blogg

noreply@blogger.com (Siv) — Tue, 09 Sep 2008 05:56:00 +0000

Etter mye tull med blogspot og vanskelig for å oppdatere så har jeg byttet blogg.
Min nye blogg finner dere her:
www.behavoristen.wordpress.com

noreply@blogger.com (Siv) — Mon, 08 Sep 2008 08:10:00 +0000

Endelig er treningsmotivasjonen tilbake for fullt, jeg elsker når jeg har så mange planer og så mye å trene på at jeg virkelig må planlegge hele dagen for å få inn den treningen jeg trenger.
I går trente jeg Luka, dere som har fulgt med bloggen vet at det er tolleren til Ståle som ofte er på besøk, og dere andre vet det jo uansett nå.
Hun kan virkelig ikke komme inn med pinner eller baller, og i går ble jeg plutselig fryktelig motivert til å fikse på akkurat det. No problemas, nå kommer hun inn med alt jeg kaster og avleverer i hånden.
Det skulle ikke mer til, for nå ble jeg så skrekkelig motivert til å trene med mine egne hunder. I går var jeg derfor på byggmakker og trente fokus i utgangstilling mens jeg ventet på maling, shejpet frem snurr på begge hundene og satt på signal og fri ved foten over kinderegg, potetgull, håndklær og tomme bokser.
Jes, det kjennes så deilig å være tilbake! Ryddet leiligheten, pantet flasker, brent søppel og vasket opp har jeg også fått til og nå skal vi ut på Hove og trene fri ved foten og fellesdekk med forstyrrelser i takt med sangkor rytmer og barneskrik.
Ha en strålende dag!
Dette var igår...
Idag har jeg mest lyst til å slutte å trene hund.
Etter jeg skrev innlegget igår(som jeg ikke fikk postet fordi internett hjemme ikke vil åpne noen adresser med blogspot i seg!)ble plutselig Kry borte mens vi var ute. Og hun pleier aldri å bli borte!
Etter en kort leterunde hørte jeg hyl og rop nede hos naboen og der var selvsagt Kry og lekte og herjet med en fotball sammen med ungene der nede. Hun fulgte villig med hjem og det var ikke noe større problem. MEN, da vi skulle ut på en siste lufterunde igår kveld stakk hun resolutt ned dit igjen uten å ofre med en tanke. Jeg gadd ikke rope på henne en gang, det var ingen ute der likevel, så når hun kom opp igjen bare puttet jeg henne i bånd og satt henne inn. Resten av kvelden var jeg på et skrekkelig dårlig humør og isolerte meg derfor i sofaen med sjokolade og en ny bok.
Det er så fort å se på andre som får det til og tenke at man aldri kommer til å få det til selv og heller pakke seg inn i sin egen selvmedlidenhet. Slikt varer heldigvis ikke så lenge, så idag har jeg laget en ny plan for å få henne til å holde seg rundt meg.
1. Alle turer ut skal være i bånd og jeg skal trene på å gå fot
2. Å løpe løs skal være noe hun fortjener og hyppige innkallinger og frivillige innkomster skal være et krav for å fortsette å løpe løs
3. Hver gang jeg slipper henne løs skal jeg starte med en økt kamping for å snu forventingene hennes om at når jeg tar av båndet så kan hun løpe og underholde seg selv.
4. Jeg skal trene masse its your choice leker for å bygge mer verdi for å holde seg til meg uansett forstyrrelser.
Dette skal vi bare klare, i tillegg skal jeg leke skikkelig masse, hver gang hun kommer til meg og hver gang hun har litt ekstra energi, jeg vil skape en mye større forventning for leken. Mat skal være tørrfor og vom og hundemat kun ved sterke forstyrrelser og på fellestrening.
Flaks for meg at jeg er ferdig tidlig idag, har fri imorgen og masse tid til å følge opp treningsopplegget, dette skal jeg bare klare!

Elg!

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 06 Sep 2008 13:16:00 +0000

Aasne og Simon kom løpende imot meg når jeg skulle hente posten, jeg tok Kry i bånd for sikkerhets skyld og det er noe fasinerende å stå så nærme elg. En ku og en kalv, skulle bare hatt større linse, for det ble ikke så bra å forstørre dem.

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 06 Sep 2008 10:59:00 +0000

Nå begynner jeg å venne meg til å bo i Atle sin leilighet, jeg har sluttet å kjøre til min gamle leilighet og slått meg mer til ro. Det er jammen ikke bare bare når tre mennesker og to hunder skal få plass i en liten leilighet!
Dagene går nå med til skole, hjem og spise og så ut på kurs eller trening. I går var vi på sporkurs igjen og jeg føler helt ærlig at jeg har prøvd veldig mye rart, jeg bare prøver og prøver og så får jeg heller bli plukket ned på jorda igjen på kurskveldene.
Jeg skulle legge et spor og Sigurd skulle legge to for meg. Han sa: legg en del vinkler og pass på å gjøre det i litt varierende terreng, det er viktig at hun får oppgaver underveis så hun må konsentrere seg hele veien og ikke bare kan toge frem. Ja jeg tok han på ordet jeg og la vinkler etter hvert 5. skritt, det så vel mer ut som en slalåm løype enn et spor. Så da ristet Sigurd litt på hodet og lurte vel på hva jeg hadde drevet med når jeg hadde gått spor hjemme…Vel vi ble vel enige om at jeg skulle prøve og hvis ikke det gikk skulle jeg heller ta henne av. Det gikk faktisk overraskende bra og hun hadde ikke den sinnsyke farten hun avogtil har, så det var jo en bra ting!
Neste sporet var et fremmedspor, jeg har virkelig ingen anelse om hvor langt det gikk, men det var langt og med fire vinkler, opp en skråning og generelt i veldig ulendt terreng. Det gikk faktisk overraskende bra og på slutten var hun skikkelig sliten!(slik tror jeg aldri jeg har sett henne før! Hun lå helt stille og så ut som hun lurte på hva som egentlig hadde skjedd.

Så fikk hun en pause hvor vi trente videre på leking og la ut sporpinner som vi belønnet med leke, det funket kanon og noe jeg virkelig skal prioritere videre.
Neste spor merket jeg igrunn på henne før vi satt henne på start at hun hadde overvær av et eller annet, noe som viste seg tydelig i hele resten av sporet. Hun markerte en vinkel fint, men snudde og ville andre veien på overvær så det var tydelig at det var et dyr der(det er masse rådyr der vi går spor)
Vi ble enige om at det ikke var farten som var et problem men at hun liksom kaster seg frem og viser tydelig at hun er på sporet selv om vi vet hun ikke er det.
Plan
1. Bare legge spor jeg vet helt sikkert hvor går
2. Lære henne at hun skal følge den lukten hun har blitt satt på, ikke lukter hun heller vil på. Jeg skal begynne med kryssa spor, først med fremmed som går før meg, så fremmed som går etter meg og til sist at JEG krysser sporleggers spor. Jeg liker at tanken på å gjøre det gradvis vanskeligere og når de konkretiserer det slik for meg er det lettere å overføre det til andre spor delmomenter også.
3. Jeg skal ikke tenke fart men bare konsentrere meg om at nesa skal være midt i sporkjernen hele tiden

Helt på slutten av kvelden la jeg derfor et kort spor som skulle gå rett frem slik at jeg visste helt sikkert hvor det gikk. Jeg lurer på om det er noe med stedsansen min, for selv om jeg var HELT sikker på at jeg gikk riktig så gikk vi litt på siden et stykke, er det mulig!
Jaja, Monica sa vi skulle bli glade hver gang noe ikke gikk bra for da hadde vi fortsatt noe å trene på!

Årets siste badetur

noreply@blogger.com (Siv) — Thu, 04 Sep 2008 05:44:00 +0000

I dag er ikke alt bare fryd og gammen lengre. Vi gikk først to spor, men jeg syns ikke hun har fått ned farten noe særlig og bitvis virrer hun bare i stram line som en pendel. Noen strekker går veldig bra, da har hun lav fart, jobber konsentrert og nøler ikke. De fleste vinklene går faktisk veldig bra, men med en gang det kommer en rett strekke så er det som om noe har bitt henne bak. Sporene i dag gikk i skiftende terreng, en del bratte oppover bakker og med fire vinkler i hvert spor. Før vi startet trente jeg fri ved fot bort til sporet hvor jeg fokuserte på at hun skulle være rolig og ikke gå og pipe, hver gang det kom lyd eller hun sprang ut av posisjon snudde jeg og gikk andre veien til hun roet seg igjen, det fungerte veldig bra og hun var rolig og fin da vi startet sporet. (at det ikke varte så lenge derimot trenger jeg ikke skrive noe om)
Etter to spor med mye fart fant jeg ut at jeg ville prøve noe litt annet, jeg la et kort godbitspor på en rett strekke hvor jeg gikk helt inntil henne så jeg kunne stoppe i samme øyeblikk som nesen gikk opp, nå skulle hun få med seg alle godbitene. Jeg var litt inspirert av Mortens artikkel og litt av noe Monica forklarte på kurset om hvordan de hadde startet å spore med hennes valp. Legg et kort godbitspor, stå med hunden mellom bena og hold rundt den, når hunden går fremover med nesa ned følger du etter mens du fortsatt holder rundt hunden, i samme øyeblikk som hunden tar nesa opp av bakken løfter du hunden forsiktig litt opp. Da går som regel nesa ned igjen for å komme til godbitene og du setter valpen ned og dere fortsetter igjen.
Jeg tror jeg skal gå et par slike spor i morgen før kurset og se om jeg merker noen forbedring eller om jeg skal prøve noe annet.

I dag var vi også med på lydighetscup arrangert av de andre vi trener med, jeg hadde igrunn ikke tenkt å starte, men etter litt overtalelse la jeg en rask plan og startet veldig uoffisielt med Kry i lp1. Vi var tre deltakere og jeg startet først. Fellesdekken belønnet jeg tre fire ganger underveis ettersom hun lå med en fremmed hund og hun hadde veeeldig lange øyne etter Aasne og Simon som lekte utenfor ringen.
Tannvisning gikk overraskende greit, hun satt musestille mens jeg hilste på dommer og dommeren bøyde seg ned og begynte å ta på henne, da reise hun seg og ville kose og det lot jeg henne bare gjøre, å se på tennene gikk helt fint.
Lineføring gikk så der, men hver gang jeg belønnet falt hun litt ut, jeg må trene mer på overganger mellom belønning og ny repetisjon med forstyrrelser. Holdtene og vendingene så veldig bra ut. Fri ved foten var det mye bra på, men også en tur ut av ringen(!) idet hun så simon og aasne løpe forbi.
Dekk fra holdt var veldig bra, stå under marsj var perfekt  Innkallingen perfekt og hopp over hinder var bra bortsett fra at hun tråkket på hinderet på vei over.
Alt i alt er jeg veldig glad vi valgte å starte fordi det kom veldig tydelig frem hva vi trenger å trene mer på.
1. Fellesdekk, ettersom hun ikke kan ligge to min alene en gang er dette det første vi må ta tak i.
2. Fri ved foten, jeg tror jeg skal trene mye på forstyrrelser og se om det kanskje må koste mer å gjøre feil.
3. Transportstrekkene mellom øvelsene
4. Sitte og vente i utg stilling
5. HOPPE over hinder 

Jeg er så trøtt at jeg holdt på å sovne klokka åtte på sofaen og kanskje jeg skulle gjort det så jeg hadde rukket å stå opp tidlig og gå spor før skolen.

noreply@blogger.com (Siv) — Tue, 02 Sep 2008 09:40:00 +0000

Kry har fått ny kul rosa gl og jeg har farget håret i matchende rødfarge

Plutselig løsner en masse ting vi har jobbet masse med i det siste, Kry kan nå:
1. Gå fot langs veien bort til skogen, uten bånd!
2. Blitt mer nøyaktig i sporet, jeg testet å gå over en stor sinkplate og her sporet hun veldig nøyaktig og fint. Kanskje det er noe med at jeg ikke gjør det vanskelig nok for henne?!
3. Hun har skjønt at man skal dekkmarkere sporpinner, ikke apportere dem

Noenganger betyr bare slike små fremskritt utrolig mye så jeg måtte bare dele dem med dere.
Jeg har forresten funnet frem til to artikler fra Mortens blogg om godbitspor og stressnivå
Og enda en om å få ned farten i sporet

noreply@blogger.com (Siv) — Mon, 01 Sep 2008 09:18:00 +0000

Lørdag hadde vi utdrikkningslag for min gode venninne Ida, jeg overlot derfor hundene til Atle og dro ut klokka ni på morgenen ettersom jeg er forlover og dermed hadde ansvaret for dagen.
Det ble en kjempebra dag, vi var oppe i trærne og klatret, red på esel, hadde hubba bubba konkurranse, et litt annerledes home party og masse bra samtaler. Det var sol og varmt og vi satt nede ved elva og spiste lunsj og drakk juice og svavde på lykkerus og adrenalin etter å ha overvunnet dødsfrykten og kastet oss ut fra slynger høyt oppe i trærne og balansert på tynne trestammer og vinglete taubroer. For en dag!

Vår første oppgave var å komme oss i toppen av denne stigen, det var ikke lov å holde seg i noen av tauene, man måtte kun bruke tømmerstokkene og det baserte seg på samarbeid.

Så høyt oppe i trærne gikk løypa og man fikk et skikkelig kick av å overvinne instinktet som sa; IKKE GJØR DET!

Sporkurs

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 30 Aug 2008 05:32:00 +0000

I går, etter å ha flakset både hit og dit for å kjøre flyttelass og vaske ned leiligheten, spant vi ut på hove for å bli med på sporkurs med Monica og Sigurd.
Vi har jo gått noen spor selv, men jeg er langt ifra noen sporekspert, derfor gledet jeg meg ekstra mye til å gå kurset så vi vet hva vi må jobbe med frem til vi skal starte.
Men for et kurs da! Instruktørene var utrolig dyktige og engasjerte seg i hver enkelt hund slik at opplegget ble tilpasset individene. Det var meg med Kry som er som en elektrode som spretter rundt og tilbake og frem og vet ikke helt opp eller ned på seg selv eller noen, det var Kristine med Milli som er litt mer forsiktig av seg, men som viste seg å ha talent innen spor arbeid og det var Elin og Comma som har gått masse spor og som går som en skogsmaskin inni skogen.
Akkurat det var det store problemet for Kry, hun vil frem frem og springer ut i sporet for å komme til slutten. Når hun har så stor fart blir det gjerne litt unøyaktig og hun virret en del så det må vi jobbe videre med.
Få ned tempo, legge inn mange vinkler og så må jeg trene på linebruken der ute. I tillegg funket ikke leken så bra, vi hadde lagt ut leke i slutten av sporet, men for det meste vil hun heller videre enn å leke. Derfor laget disse fantastiske instruktørene en egen lekeøkt der fokuset var å få opp interessen for leken. De trener IPO(eller var det RIC?) begge to, så akkurat den biten var ekstra interessant å få med seg. Jeg fikk med masse gode tips for hvordan jeg kan utvikle leken videre og et par øyeblikk var jeg redd figuranten kom til å dra hjem med et par fingre mindre, det var skikkelig moro å se forandringen bare på en kort økt. Tenk hva vi kan gjøre på tre uker!

Og så er kjøkkenet begynt å ta form, legger ut et bilde så dere får se.

noreply@blogger.com (Siv) — Wed, 27 Aug 2008 08:42:00 +0000

Det blir mest turer på oss denne uken, jeg skal være ute av leiligheten innen mandag så det er bare å bære og vaske så jeg blir ferdig. Er det mulig å oppbevare så mye i en så liten leilighet! Det er foreksempel ganske avslørende å finne fem(!) uåpnede bokser med tunfisk i skapet når jeg ikke liker det. Alikevel putter jeg stadig inn en boks eller to i skapet just in case.
Ikveld håper jeg å komme meg på ringtrening på hove, så om noen flere vil være med er det bare å slenge seg på.

Besøk

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 23 Aug 2008 20:11:00 +0000

Idag har vi besøk av søte Milli, hun skal være her til imorgen og Kry er overlykkelig over litt likeverdig selskap

Milli og Aasne har blitt skikkelig gode venner og Aasne elsker å kose med henne eller hjelpe meg når hun skal ha mat eller vann

Dette bildet får frem mange minner fra når jeg var liten og vi var med morfar i tilhengeren når han skulle hente ved eller bi kuber, det er noe med stemningen, fargene og tilhengeren som er helt likt som da jeg opplevde det(men sjekke den stygge hunden til Aasne, det er rart hun ikke får mareritt om natta!)

Kry har funnet en vedhaug som funker perfekt som fartsirkel, både når man skal løpe fra noen eller bare underholde seg selv

Spor

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 23 Aug 2008 08:50:00 +0000

Det gjelder å være effektiv for å få med seg alt man vil. Igår dro jeg rett fra skolen, koblet på hengeren til mamma og bar ut et flyttelass, koblet fra hengeren og brukte lastetauet til sporline. Så får det heller være at antrekket ikke var det beste å gå spor med...

Første sporet hoppet kry ut av selen(!)og fortsatte sporet på egenhånd, hvem trenger vel en klomsete eier i andre enden av linen? Andre sporet hadde Rolf Inge gått for oss og her skjedde det samme, men da rakk jeg å reagere og koblet henne i halsbåndet istedet!

Under et tre, man merker når Kry er på sporet...men sporleggeren hadde tydeligvis ikke tatt hensyn til antrekket

Fornøyd etter sporet hvor hun tilogmed tok sluttgjenstanden, så bar det rett avgårde til nok et flyttelass som ventet på skyss

Pi`s ruta

noreply@blogger.com (Siv) — Thu, 21 Aug 2008 18:29:00 +0000

Vi har testet Pi sin rutametode og jeg må si jeg synes den funker veldig bra. Kanskje spesielt for meg ettersom jeg nå har et helt konkret målbilde av hvordan det skal se ut.
Legger ut en film av treningen idag, man kan ikke høre det men jeg sier fri hvr gang før hun får forlate ruta. I starten av økten er hun ikke helt med, men bare hun får opp fokus klarer hun oppgaven med glans. Det er ikke så bra bilder, men etter hvert i filmen fjerner jeg flere og flere sider og dekker de resterende med gress.
Når jeg skal få opp avstanden begynner jeg å surre og kaster først for kort, så når jeg skal dra til og kaste alt jeg har kaster jeg i grøfta. så finner jeg ut jeg skal ta noe som er lettere å kaste og finner en gammel fotball. Første kastet brøler jeg mer enn jeg kaster, men etter hvert får jeg dreisen på det. Og jeg som alltid maser på mine kursdeltakere at de må sjekke at de har nødvendige mekaniske ferdigheter inne før de trener en ting.
Når vi har kommet litt lengre skal jeg legge ut enda en film, men foreløpig er dette status que

proofing

noreply@blogger.com (Siv) — Thu, 21 Aug 2008 07:22:00 +0000

Jeg får altså ikke sove om kveldene og nettene, jeg surrer og surrer og tenker på trening og konkurranser og løser problemer. Det hjalp nok ikke at jeg rett før jeg sovnet leste boken "sucsess is in the proofing" noe som ytterligere satt igang tankeprossesen på veien mot en stabil konkurransehund.
Jeg har trent utholdenhet under fri ved foten, strukket tiden på fellesdekk og trent masse på stå under marsj.
Når jeg derimot våknet idag tidlig(før klokka sju!) måtte jeg jo gjøre noe med det og ikke bare tenke på det om nettene. Stop thinking about it and start doing something aboout it.
Idag før halen galte trente jeg derfor proofing på stå under marsj.
For å proofe en øvelse må du være helt sikker på at hunden kan det, i tillegg må du ha laget en plan for hva konsekvensene blir om hunden faller for fristelsen og velger feil.
Min plan var å trene stå og bli, noe jeg vet vi har bra inne, hvis hun valgte feil og brøt før jeg hadde sagt fri skulle jeg leke masse med leken selv og så prøve igjen. Effektivt! Jeg la fra meg leken foran henne, sprang mot den, gikk vekk fra henne for å så plutselig starte å løpe i full fart en annen vei, rusket i henne, prøvde å dytte henne ut av posisjon, prøvde å løfte på bena hennes, klappet og ropte og kastet leken på henne. Det hele gikk strålende og jeg gleder meg til å komme hjem og proofe videre.
the sky is the limit

noreply@blogger.com (Siv) — Wed, 20 Aug 2008 19:45:00 +0000

I am happy, oh so happy...alle dere som har sett anger management syns sikkert dette er morsommere enn de andre..
Uansett, idag var vi med på ringtrening med en gjeng ivrige konkurransemennesker. Vi satt opp to ringer, og byttet på å kommandere hverandre. Det er utrolig bra når vi kan samles og gjøre slike ting, da får man enda mer blod på tann.
Snille Paul kommanderte meg og Kry, og selv om vi ikke hørte så mye på han så fikk vi da kjørt gjennom en del ting. Fri ved foten var katastrofal idag, jeg fikk frem skikkelig mye headbanging fordi jeg kjørte aaalt for lange strekker, hun virrer liksom med hodet og klarer ikke å bestemme seg for posisjon. Venstrevendingene fungerte på den annen side supert idag, takket være god hjelp fra Fanny under trenerkurset tidligere i år ser de veldig bra ut nå. Hun følger meg fint og bruker bakparten aktivt for å svinge mens forbena står mest i ro, perfekt.
Så gikk vi igjennom dekk fra holdt som så fin ut, brukte utlagt belønning som jeg la fra meg idet jeg gikk mot henne igjen.
Idet jeg skulle starte neste øvelse spurte plutselig Paul; bruker du alltid å trene med båndet på?
Herregud, jeg skal starte om en mnd og trener fortsatt med båndet på....det var jo bare å ta det av da, og til min gledelige overraskelse holdt hun seg til meg og viste meg at hun nok har blitt litt mer voksen og fått litt mer impulskontroll på den tiden jeg har hatt henne. Selv om de andre trente innkalling og belønnet med ball og selv om Aasne løp forbi(vår verste forstyrrelse) så klarte hun å holde seg i skinnet og fullførte oppgavene med stil.
Det jeg imidlertidig skal jobbe mer på er leken hennes rundt forstyrrelser, hun er MYE mer intens i leken hjemme. Her har jeg en jobb å gjøre, men nå vet jeg hvertfall at hun kan være enda råere!
Stå under marsj måtte vi gjøre om igjen først en gang fordi hun ikke stoppet raskt nok og så en gang til fordi hun rygget meg et halvt steg i møte når jeg skulle gå inntil. Jeg kjører klasse to stå under marsj med en gang likegodt. Her kommenterte Paul at hun ikke var sikker nok på øvelsen, og det kan jeg vel igrunn si meg enig i, mer verdibygging for den øvelsen!
Innakalling; perfekt, til ti, ikke en antydning til tyvstart, bra bra for det har vi nemlig jobbet med mens vi har trent innkalling med stå.
Felles dekk og felles sitt gikk fint med høy frekvens. Jeg tør definitivt utfordre mer når jeg trener fellesdekk enn sitt, men det er nok mulig det bare er meg det kommer an på. Skjerpings, jeg må tørre å utfordre mer om vi skal komme videre.
Takk for en bra treningsdag alle sammen!

Og så da?

noreply@blogger.com (Siv) — Mon, 18 Aug 2008 20:57:00 +0000

Jaha, så var en spennende helg over, med lassevis av inspirasjon og vi er igang med treningen med blod på tann.
Etter en prat med Ulf, oppdretteren til Kry og Thomas(altså ikke oppdretteren til Thomas)om hvor vidt jeg skal starte med kry når hun blir 9 mnd eller ikke kom vi frem til følgende.
Hvis jeg vet med meg selv at jeg kommer til å bli skikkelig skuffet om det ikke går bra å starte så skal jeg ikke gjøre det. Jeg skal fokusere på at å starte skal være noe skikkelig kult der jèg har det gøy og er fornøyd med hvordan det går og tar det som går bra med et smil og heller bli litt positivt overrasket. Hvis det ikke går fordi vi ikke har trent nok så skal jeg bare le av det og heller belønne henne fordi hun har en positiv attityd.
Det jeg skal fokusere på er at Kry kan gå flere øvelser uten belønning, at hun logrer med halen og syns det er kult istedefor at hun syns konkurranser er kjedelig og går ned i intensitet.
Vi har dermed lagt opp følgende plan på hva vi skal trene på fremover;
Fri ved foten: strekke lengden vi kan gå og begynne å høre etter på kommandanten.
Utgangstilling: Få frem rette utg stilling og få vekk head bangingen i holdtene. Rette utg stillinger har vi fikset på idag.
Dekk fra holdt: Trene mye på å vente på kommando fra dekk til sitt, der har jeg fokusert på å gå bak for så å gå inntil og belønne om hun blir liggende, i tilleg skal jeg begynne å belønne med kommando når hun blir liggende men jeg vil vente til hun blir mer stabil.
Stå under marsj: den øvelsen er i boks
innkalling: i boks
hopp over hinder: i boks
fellesdekk: min store kampesten, det eeer så kjedelig å trene på den, men vi skal trene mye med utlagt belønning. Om hun reiser seg på den så so what, det skal vi nok overleve.

Konkurransetrening: Kjøre innkalling og stå under marsj og belønne etter den siste. Innkalling er lett å starte med ettersom det er en lite krevende øvelse å sette sammen med en annen øvelse. Så skal jeg trene mye med å variere hvordan jeg belønner. Under fri ved foten: bra og dra frem en kampleke, bra og løpe avgårde fra henne og kampe med jakken min, bra og legge fra meg en ball før jeg løper, bra og la henne hoppe opp på meg og spise kyllinghalser.
Det vikigste er at dette kjennes ut som det kommer til å bli en gøy treningsperiode hvor vi kommer til å styrke samarbeidet og få et bedre fohold, jeg kommer til å bli den kuleste i verden for henne :D
(På forhånd; Unnskyld til alle dere det kommer til å gå utover. Unnskyld til Atle fordi jeg kommer til å være så lite hjemme, unnskyld til mamma fordi jeg kommer så sjeldent på besøk, unnskyld til foreleserne mine fordi de nesten ikke kommer til å se meg og unnskyld til alle treningskameratene mine fordi jeg kommer til å oppføre meg som på rømmen fra psykiatrisk)

noreply@blogger.com (Siv) — Mon, 18 Aug 2008 13:25:00 +0000

fanny og Missy fikk fine poeng av de strenge dommerne

kry hvisker meg i øret hvordan vi skal stå inne på banen om to år

Vinneren av lydighet, en skikkelig stilig oppvisning!

Og ikke minst, vinneren av agility mellom var Rolf fra klubben vår. Bra jobbet!

På vei til drammen og nm-08

noreply@blogger.com (Siv) — Sun, 17 Aug 2008 20:39:00 +0000

Tidlig lørdags morgen, mye tidligere enn jeg pleier hylte det i dekk idet janne og lise slengte bilen inn i en håndbrekksladd og stanset foran en svært trøtt hunde eier med bager og bur nok til en uke på reise.

Dette er utsikten jeg hadde fremover, Lise og Janne satt i hver sin lenestolaktige stressless og nøt veien og utsikten.

mens jeg satt bak under all bagasjen og fikk strenge formaninger om hva de forventet seg av matservering de neste dagene. Legg dog merke til det tapre smilet

Til sist syns Janne det hele ble litt for kjedelig og slengte seg på hjul etter denne bilen. Frem og tilbake gikk det, ut og inn av venstrefila mens bur og bagasje rullet fra side til side og alle skrek av skrekk.
Etter dette er alt svart, men hvis janne sender meg noen bilder fra resten av helgen kan det hende det kommer tilbake...

noreply@blogger.com (Siv) — Fri, 15 Aug 2008 08:02:00 +0000

Endelig etter en uke med å sitte på post tidlig hver morgen og hver kveld fikk Atle den siste bukken. Jeg skulle virkelig ønske jeg var med, men det får bli en annen gang. Litt over seks idag tidlig fikk vi telefon og da var det bare å dra opp Aasne, lufte hunder i en fart og dra bort til skudd stedet. Første gang han ringte fant han ikke dyret og jeg hadde håpet vi kunne få være med å lete med kry, men han fant det ganske raskt så istede dro vi rådyret etter oss ned til veien så Kry fikk gå både blodsporet frem til hvor den ble funnet og sporet hvor den ble slept vekk og vommet.
Hun har altså aldri gått blodspor før, og heller ikke viltspor, i tillegg har jeg alltid visst nøyaktig hvor sporet har gått slik at jeg har styrt henne ganske mye med å holde igjen i linen når hun har gått feil vei. Idag hadde jeg fått forklart sånn halvveis hvor sporet gikk så det var ikke helt ukjent, men det var likevel ganske uvant å måtte stole så mye på at hunden hadde rett.
Starten gikk fint, hun luktet en stund rundt på skuddstedet før hun fant sporet og fulgte det ganske intenst. Oppi buskene var det meg som sinket oss da jeg satt meg fast, falt og surret med å finne veien. Da stoppet hun opp litt og kikket bak på meg. Jeg skal nok øve mer på å holde igjen i lina slik at hun kan legge mer trykk i for å vise at det ER riktig vei. Hun markerte tydelig hvor bukken hadde falt men da vi skulle gå videre ble hun veldig usikker. Hun gikk jevnt fremover og viste tydelig hvor sporet gikk, men hun smøg seg mer, som en leopard på jakt. Da jeg prøvde å holde litt igjen i lina fikk hun mer fart og da stoppet hun ikke en eneste gang før hun kom frem til sporslutt hvor vi hadde vommet, spiste litt blod og lunger og så ut som hun ikke skjønte noenting.
Jeg synes det gikk over all forventning ettersom vi ikke har prøvd noe lignende før en gang, og jeg tror og håper hun kommer til å få mer trykk og fart bare hun får litt flere spor på baken. Hun fikk også være med å flå rådyret og spise litt kjøttslintrer og følge med, foreløpig er hun litt forsiktig men veeldig nysgjerrig rundt det, men det tror jeg også bare er en ting hun trenger mer erfaring i.
For en start på dagen!

noreply@blogger.com (Siv) — Wed, 13 Aug 2008 19:37:00 +0000

Idag dro vi på oppdagelsesferd for å finne en kjenn mammaen til atle kalte de dødes tjern! Selv om hun bare tullet kommer jeg aldri til å gå dit alene på kvelden, spesielt ikke siden det ligger rett ved et gammelt fraflyttet hus...grøss...
Jeg og Aasne tok med oss begge hundene for å bade dem og ta litt bilder, alt gikk veldig bra helt til Aasne begynte å hyle og skrike au au og kikket på bena sine. Da jeg kikket ned var begge de sandalkledde små bena hennes dekket av TISSEMAUR! Stakkars barn, min første tanke var å kaste henne i vannet, men ettersom det både var vanskelig å komme seg uti og jeg hadde tresko og kamera rundt halsen fikk jeg dratt henne med meg opp på plenen, revet av henne sandalene og børstet bort alle maurene. Hun var helt rød på bena etterpå og det hjalp ikke at hun er redd for maur fra før av. Heldigvis gikk det jo bra, og vi fikk smurt på litt salve som skal hjelpe mot stikk og pakket henne inn i teppe når vi kom hjem, hun var helt fra seg. Jeg hater tissemaur jeg også og i hele kveld har jeg følt det har kravlet overalt på meg....uæ
Og Therese, hvis du trodde vi hadde fått fulgt med mye på kurset om Aasne hadde vært med kan du ta en titt på det øverste bildet, resultatet av en halvtimes treningsøkt hvor Aasne fant en penn i bilen...

noreply@blogger.com (Siv) — Mon, 11 Aug 2008 12:19:00 +0000

Endelig på nett igjen! Jeg har hverken kommet inn på min egen blogg eller andre blogger med blogspot i adressen og det har vært fryktelig irriterende! Nå er jeg imidlertidig hjemme og finpusser på opplegget før kveldens konkurransekurs, så nå funker det. Det er alltid veldig spennende å starte nye kurs, og denne gangen gleder jeg med ekstra mye ettersom mesteparten har gått kurs hos oss før og jeg vet de er ambisiøse.
Ambisiøs var jeg vel kanskje ikke idet jeg troppet opp på agilitykurs hos hundeklubben her hjemme, men jeg var sikker på vi kom til å ha det gøy. For å være helt ærlig trodde jeg nemo kom til å være skikkelig pysete og ikke tørre noen av balansehinderne eller tunnelene, men han overrasket stort med å ta det hele med knusende ro. Fredag kveld var det teori inne i klubbhytta hvor vi gikk igjennom de ulike hinderne, sikkerhet og innlæring. Lørdag trente vi tunnel, hinder, møne og små kombinasjoner, det er virkelig ikke lett å skulle handle, løpe og tenke samtidig, men jeg kom meg nå etterhvert.
Det vi trenger å øve videre på er at nemo skal bli mer selvstendig så jeg slipper å baby sitte han ved hvert hinder.
Vi må også jobbe videre med å bygge mer verdi for tunneler og felt og trene bakbytter! Hver gang jeg prøvde på et bakbytte fikk vi en piruett istede, foranbyttene var det riktignok jeg som surret det til ved å gå i veien for han og ikke plablagge dem godt nok, så det får jeg tørrtrene mer på.
Etter helgens kurs sitter jeg igjen med en skikkelig god følelse, instruktørene var flinke, banene var morsomme og ikke for vanskelige og alle var med å klappe frem de som fikk gjennombrudd. Mot slutten av kurset hadde hver instruktør en gjennomgang med de elevene de hadde under helgen hvor de evaluerte sterke og svake sider og fremgangen til hver enkelt under kurset. Det syns jeg var en skikkelig positiv ting å gjøre og noe som var med på å runde av helgen på en trivelig måte.
Det jeg imidlertidig ble smertelig klar over under kurset var hvor mye grunntreningen har å si for når man skal løpe baner! Jeg har trent minimalt med sirkelarbeid med nemo, noe som hadde gjort det lettere for ham å følge meg rundt banen så jeg ikke hadde trengt å si så mye. Når man trener sirkelarbeid trener man også foranbytter, akselerasjon og nedbremsninger, noe vi hadde hatt stor nytte av å hatt inne. I tillegg skal jeg trene masse på å legge verdi for de ulike hindertypene, sette opp en boks og trene bokshjørner og å finne linjer og sist men ikke minst; jeg har meldt meg på agilitytrener utdaninngen til Fanny og Thomas som starter neste år. Jeg gleder meg så sinnsykt mye!

Hva gjør du når hunden drar i båndet?

noreply@blogger.com (Siv) — Wed, 06 Aug 2008 19:31:00 +0000

Det fins utallige råd for hvordan man skal få hunden til å slutte å dra i båndet, men egentlig er det ganske enkelt, er det ikke?
Det første vi gjør i all hundetreningen er å tenke omvendt, du skal finne ut hva hunden SKAL gjøre istedenfor hva den ikke skal gjøre.

Jeg foretrekker at hunden går ved siden av meg, om man velger venstre eller høyre side får være en smakssak. På venstre side får man skapt mer verdi for å gå konkurransefot ettersom hunden får mange belønninger ved din venstre side, om man velger høyre side skaper man et tydelig skille for hunden når den skal gå hverdagsfot eller når den skal gå konkurransefot. Det er også noen som velger at hunden bare skal gå i slakt bånd, men jeg syns det blir ekstra tydelig for hunden hva den skal gjøre om man velger èn posisjon den skal holde seg til.

Når jeg trener inn hverdagsfot fokuserer jeg på fire forskjellige punkter.
Adferd
Attityd
Belønningsplassering
Konsekvenser

Adferd
Get the behavior! På noen hunder og spesielt valper er det lett å fange når de går fot, på andre hunder, gjerne voksne hunder eller større valper som har en lang historie av å dra i båndet og befinne seg langt fra din venstre side kan det være lurt å starte med å gå baklengs, bruk noe av samme fremgangsmåte som i denne artikkelen men fokuser mest på plasseringen til hunden. Når så det funker er det bare å starte å gå fremover og belønne rikelig, gjerne for hvert steg.
Dette er en perfekt måte for hunden å jobbe for middagsmaten sin, du trenger ikke gå særlig langt og hunden lærer seg at ingenting kommer gratis.

Attityd
Når jeg trener på at hundene mine skal gå hverdagsfot vil jeg at de skal gå i skritt med en avslappet attityd, de kan gjerne se fremover istedenfor på meg, igjen det er posisjonen som er viktigst. Å få denne attityden får jeg ved å trene hverdagsfot når hunden er sliten, har fått løpt fra seg eller trent litt på forhånd. I tillegg bruker godbiter med lav kvalitet og belønner eller mater hunden uten noe mer styr. Jeg vil ikke at hundene skal gå med noen forventning slik de gjør under fri ved foten hvor de skal se glade ut, være aktive og følge meg med en glad attityd. Man kan gjerne belønne idet hunden sakker av litt, får ned tempoet og slutter å prøve veldig.

Belønningsplassering
Belønn alltid på den siden hunden din går på og gjerne langt bak, det er mye bedre hunden går for langt bak enn for langt frem. Bruk noe av den samme belønningsplasseringen som under fri ved foten.

Konsekvens
Så hva gjør du når hunden bryter posisjonen og går for langt frem eller kaster seg frem mot en lukteflekk?
Konsekvensene bør være avhengig av hva hunden gjør og hvorfor den gjør det.
Går hunden for langt frem bør du ta den rolig tilbake i halsbåndet før du starter å gå igjen, stoppe opp til hunden finner posisjonen igjen eller rygge bakover til hunden følger etter deg.
Om hunden derimot raser av gårde eller henger i båndet fordi den vil bort til en lukteflekk eller en annen hund kan du bruke sterkere kost som å gå fot den andre veien til hunden igjen går med en rolig attityd. Graden av konsekvenser avhenger av hvor sterkt hunden vil ha det som er lengre fremme, jo sterkere hunden vil frem jo sterkere konsekvenser.
Det viktigste er likevel å huske på å belønne ofte nok i starten, jeg tror det er her de fleste blir sittende fast. Det nytter ikke å bruke timeout eller strenge konsekvenser for å få hunden til å slutte å gjøre noe så lenge den ikke vet hva den skàl gjøre.

Ikke belønn for å være grei, jo mer svart hvitt kriteriene dine er jo raskere går det for hunden å lære. Hvis du belønner selv om hunden stadig går et skritt eller to for langt frem vil du få en hund som holder seg der fremme. Belønn når hunden tar et valg, hold tilbake belønningen litt og se hva hunden velger. Holder den seg hos deg eller fyker den av gårde med en gang?

Det er to ting som er spesielt viktig; hunden SKAL spise belønningen du presenterer, ellers går du bakover mens du fortsetter å holde frem godbiten helt til hunden tar den, før du går fremover igjen. Vi vil ikke ha hunder som sier; ” vil ikke, trenger ikke!”
HVER gang hunden går ut av posisjon holder den igjen eller går et par steg bakover til hunden følger etter deg igjen. Nøkkelen til suksess er å være konsekvent.

noreply@blogger.com (Siv) — Sun, 03 Aug 2008 22:56:00 +0000

Kry har fått hockeysveis i beste mc gyver stil. Du skulle bare sett når hun reiser bust

noreply@blogger.com (Siv) — Sat, 02 Aug 2008 20:42:00 +0000

vannet glitret i ettermiddagsolen og store varme stener stakk opp som små hvileplasser i en sirkel rundt oss. Man kunne se rett ned til bunnen og hadde det ikke vært for at jeg ikke bruker briller kunne jeg ha sverget på at jeg så små brune fisk svømme som små skygger langs stenene under oss. Hundene koste seg, alle var blide og glade og vi kunne ikke få gjort nok godt for hverandre. Det er en avlappet atmostfære, nesten litt som en sommerdag i den vesle bjørnen og den vesle tigerens liv, eller som en sommerdag på katthult hvor emil og alfred svømmer i ettermiddagskinnet fra en varm og rød sol. Du og jag Alfred, du og jag. Og akkurat sånn føles det idag.Det føles bare så riktig alt sammen. Jeg har svømt på dypet, gått i bare underbuksa og ledd sammen med de andre. Idag er livet bare herlig å leve, idag er alt bra

noreply@blogger.com (Siv) — Fri, 01 Aug 2008 09:27:00 +0000

Jeg har begynt å jobbe igjen og jo mer jeg jobber, jo mer gleder jeg meg til skolen begynner igjen. Jeg tror jeg kommer til å bli evig student så kan heller Atle jobbe. De siste dagene har vi hatt besøk av søskenbarnet vårt fra jæren og vi har brukt ettermiddagene på å bade, grille og leke med hundene. Kry har funnet en gammel fotball hun elsker, og hun blir virkelig aldri lei av å leke med den eller tennisballer, eller draleker, eller pinner eller folk som løper eller igrunn bare det skjer noe.
Idag har jeg hatt min første løpetur på leeenge, når man første skulker unna et par turer er det så utrolig lett å bare fortsette å la være, men ettersom Atle har begynt å løpe mens han er på jobb og vi har et veddemål på gang var det bare å hoppe i jobbeskoene og binde seg fast bak kry og nemo. Fordelen med å ha èn hund som trekker bra er at man ikke trenger bruke så mye energi på å lære den andre det samme, det kommer nesten av seg selv. En time var vi ute og løp og når vi var ferdige fant vi et vann i skogen så vi fikk avkjølt oss og trent mer på å svømme. Nå har jeg hatt nemo i over to år, og det er ikke før i det siste han har begynt å svømme, nå er det slik at hvis jeg kaster en pinne på vannet er det han som hopper uti og henter den og kry som står på land klar til å overta den. Hun har jo svømt før, men plutselig ville hun ikke mer. Ikke vet jeg hva som har skjedd, men etter litt intensiv trening på det fikk jeg henne til å svømme flere ganger etter en pinne, så jeg tror hun kommer til å fortsette nå. Håper det, for det er så deilig å gå ned til vannet og la begge to svømme før jeg drar på jobb, jeg bor jo bare 2 min unna elva.

Aasne elsker å bade og kan holde på i evigheter!

Kry begynner å se ut som en voksen hund, her er vi opppe hos mamma i den store hagen

Fine kry

Her avbildet under en av hennes favoritt aktiviteter; å rive opp gress!

Innkalling med stå

noreply@blogger.com (Siv) — Sun, 27 Jul 2008 20:10:00 +0000

Jeg har jo tidligere trent litt på stå på target(eller skli på target) til innkalling med stå, men jeg har også fundert på hvordan man kan få det frem frivillig ettersom det da vil være lettere å gå tilbake og shape frem raskere stopp eller bedre teknikk. Jeg tenker også at det vil være lettere for hunden om man har forsterket den mange nok ganger for å stoppe på avstand av seg selv før man legger på kommando.
Det fins flere ulike måter å trene innkalling med stå på, og det er ikke sikkert at det er bare en som er den beste. Jeg tror vi må trene på flere av disse metodene avhengig av hva man trenger mer av.
1. Target
2. baklengskjede stå
3. belønningsplassering
4. late som man kaster ball
5. doggie zen
6. bra stimuluskontroll og liten latenstid

Eller som jeg har testet etter vi var i Oslo sist; stå ved hjelp av rygging. Hvis det er to ting jeg syns er viktig en valp lærer seg så er det å rygge (langt og med trykk) og burleker. Mer om rygging her. Hvis man trener mye rygging får man det igjen når man skal trene avstandskommando, stå under marsj og også innkalling med stå.
Dette har jeg gjort:
Jeg begynte med å få frem ryggingen igjen slik jeg vil ha den, hun skal ha så pass god fart når hun rygger at hun trykker ifra for å få starte. Jo sikrere rygging man har, jo større fart vil man få. Hunden skal rygge rett bakover og ikke stoppe før jeg belønner. Jeg har lagt mye tid i å få ryggingen langt nok bort fra meg. Jo mer verdi jeg legger i å være et stykke unna meg, jo lettere vil det bli å få til signalkontroll på avstand istedenfor at hunden kommer til meg for å utføre atferden.
Når jeg har fått ryggingen langt nok bort fra meg har jeg satt fra meg hunden, gått ifra og fridd den ut. Da vil hunden ganske raskt mens den er på vei mot meg tilby det den fikk belønning for sist; rygging og da begynner moroa.
Noen hunder som har bygget mye verdi for å løpe og sette seg i utgangstilling vil kanskje prøve dette flere ganger(nemo gjorde det) da gjelder det å ha tunga rett i munnen og vite når du skal feile hunden og når du bør gå tilbake til å trene mer rygging.

Med Kry begynte jeg ganske raskt å øke kriteriene for når hun fikk belønning og ikke. De første gangene begynte hun å rygge når hun var ganske nær meg, men ettersom jeg økte kriteriet for hvor langt unna hun skulle starte å rygge gikk det ganske raskt til å få det frem tidligere. Idet jeg satte henne opp, gikk jeg ifra og bestemte jeg meg for hvilket punkt hun skulle rygge ved og slik gikk det til.
Nå begynte jeg å belønne fine stopper, altså jeg belønnet bare litt tidligere enn de andre gangene hvor jeg ventet til hun hadde tatt et par steg bakover i tillegg, og så la jeg på kommando.
To av de viktigste tingene jeg gjorde var å variere veldig ofte hvor jeg stod, hvilken retning hun løp i og hvor langt ifra jeg gikk ganske tidlig. Når jeg nå har begynt å sette på kommando bruker jeg samme fremgangsmåte som jeg har skrevet om tidligere. Jeg gir kommandoen før hun har tenkt å stoppe og så prøver jeg å forandre mest mulig slik at det bare er signalet for å stå som er det samme. Jeg kommer også til å blande inn andre kommandoer ganske raskt ettersom jeg vet hun har lett for å bare gjøre det første og det beste hun kommer på når hun blir for het. Foreløpig ser det veldig bra ut og jeg gleder meg til å jobbe videre og se hvordan det blir til slutt, kanskje det kommer en film også 