Her er jeg ute og går morgentur med Comma og Nemo, soloppgang og vårtegn.
Ser litt lysere på treningen også, har fått råd om å se på lekingen som en operant adferd som må generaliseres som andre adferder. Så vi gir ikke opp.
Men til kommentaren på forrige innlegg: Livet er for kort til å ta sjangser?
Da sier jeg som min gode venn Elin: Hvis man ikke tar sjangser og går over streken, hvordan skal man da vite hvor streken går?