Monday, March 19, 2007

ok, ok....

jeg er ferdig med å velte meg i selvmedlidenhet...
måtte bare ha en runde med alt var bedre før og jeg skal slutte på skolen og flytte langt på fjellet uten hund økt.
Det er bare så utrolig frustrerende å ikke ha noe å jobbe med.
Hvis noen bare hadde sagt gjør sånn og sånn, det tar 3 år, men du kommer der. så hadde det vært greit.
Men akkurat i helgen føltes det som jeg har prøvd alt og fremdeles ender vi på det samme resultatet, og jeg vet ikke hva som gjør at vi havner der gang på gang!

Idag har han derfor vært på diett: vann vann og atter vann, ikke et minste tilbud om mat eller godbit. Trente utg stilling og så kjeda jeg innkalling pluss utg stilling og belønte med leke.
Inne jobbet han kjempebra for leke.
pluss i boka.
Så hadde jeg han med på kurs. Belønnet utg stilling med leke to ganger, den siste gangen løp han rett forbi.
ett pluss ett minus.
derfor belønnet jeg bare med værsågod mot lukteflekker.
utg stilling og så værsågod mot lukten, fri ved foten og så værsågod mot en annen hund.
Pluss pluss for at han jobba så bra mot det.
Nå venter jeg bare på svar fra noen av de andre instruktørene om noen har noen bra tips.
For jeg skal ikke gi meg, jeg klarer alt!

Tusen takk for alle svar i bloggen, ble skikkelig glad. Utenom svaret fra christian som tross den åpenbare omvendte psykologien i det fikk meg til å bli litt sint og ville ta igjen.
Jeg skal vise deg jeg :)

3 comments:

Kari Anne said...

Selvmedlidenhet er en rett som skal nytes i små, små porsjoner. :-)

Om en liten stund er du på nett med Nemo igjen, og står på toppen av denne bratte motbakken og ser deg tilbake med et smil om munnen... Da vet du nemlig snarveien opp til neste gang du må opp samme bakken. ;-)

Siv-Bergen said...

Så flinke dere er!! Visste nok at du kom til å stå på videre selv om utfordringene virket uoverkommelig store i helgen :-) Vi har vært ute og trent i kveld, og på denne siden av fjellet sitter grunnferdighetene som et skudd!! Merkelig, men det har vel noe med mors nerver, generalisering og flyt å gjøre tenker jeg :-) Vi får bare bite tennene sammen og stå på! Hilsen fra Siv-Bergen

Kristin said...

Siv!

Jeg må bare si at jeg er glad jeg har fått meg pc (og at noen i bygningen her har internett jeg kan snylte på) sånn at jeg lese profilen din! Jeg kjenner meg igjen i så mye (selv om det kan være relatert til andre ting), og jeg blir glad hver gang jeg kikker innom. Du er veldig inspirerende, og inspirasjon er det jeg trenger mest for å kunne holde på med det jeg gjør! Det er godt å vite at det er noen som deg der hjemme også, for nå gleder jeg meg bare til å komme hjem og få meg hund og hest og hva det nå blir til!

Snakkes;)