Wednesday, May 2, 2007

Kari Anne sa...
Jeg må innrømme jeg begynner å få litt hetta når jeg leser bloggen din, Siv. :-) Du er så flink og får så mye til, og du bare gjør det, liksom!
svar: Flink til å bare gjøre det er du også! Kjenner ingen andre som har jobbet så målbevisst for å få bort bjeffing mot andre. Vet du hvor mange som har det problemet eller!? Du er en skikkelig inspirasjon til dem, stå på! Når Ayla går fra en bjeffende hund til en stille hund kommer du til å se tilbake og være skikkelig stolt av innsatsen du har gjort! Det er ikke lenge til!

Er det en del av opplegget ditt å gi Nemo godbiter av dårligere kvalitet når kriteriene er lavere enn vanlig, eller er det noe jeg også bør begynne med? Bare tanken skremmer vettet av meg...
svar:Jeg tenker litt sånn at jo sjeldnere en ting blir, jo mer setter man pris på den. Om du har en hund som spiser det du tilbyr uansett er det jo ikke noe stress, men kanskje man alikevel kan øke kvaliteten på de gode om man sparer de til litt hardere tider. Men, om du sa selv; hvis det funker så ikke stress med det.
Nemo er en slank hund som ikke er spesielt opptatt av mat, han kan godt velge bort det jeg tilbyr og heller velge å snuse i bakken eller kikke på de andre.
Jeg vil: at han skal ta godbiten hver gang jeg klikker.
Her bruker jeg frolic eller fòr fordi han ikke gjøre så stor innsats selv:fks slakt bånd, være stille, stå stille osv. Tilogmed på fellesdekken har jeg brukt samme prinsippet.
MEN på de øvelsene han må gjøre en større innsats, gjelder fremdeles regelen om å ha en bra belønning hunden er villig til å jobbe for.
Jo sjeldnere han får fleskepølse, pølser, karbonader. kylling osv, jo mere verdt vil de bli. Akkurat som lørdagsgodteri. Ikke så spennende hvis man får det servert hver dag, mer verdifullt om man kun får det lørdagskveld. Da skulle du fått meg til å gjøre mye rart..
I tillegg ønsker jeg å skape et tydeligere skille når vi er ute på vanskelige steder med når han skal slappe av og når han kan begynne å jobbe.
Slik det har vært: Nemo jobber like lite om han får frolic eller pølse, dvs han spiser de og ferdig med det. Så er han tilbake i andre enden av båndet.

Steder jeg nå trener med fòr: inne, ute i hagen, snart på trening når vi skal vente på tur.
Med frolic: fellesdekk, gå pent i bånd, vente på tur, hilse pent, ligge løs i nærheten av oss på tur.
Pølser og bedre ting: når jeg trener flyt i alle situasjoner, innkalling(fleskepølse!) for å belønne leking, fri ved foten, osv
Jeg har allerede merket en forbedring som ,bank i bordet, ser ut til å holde seg. Sist kurs kunne vi gå med mm avstand fra de andre hundene og han hadde full fokus på meg. Da belønnet jeg med kylling.

NEi, nå skriver jeg meg helt vekk. Forklarte jeg det greit?
Må stikke, skal på skolen!

1 comment:

Kari Anne said...

Du kommer til å bli en sånn kjempegod instruktør, altså! :-)

Du forklarte helt og fullt forståelig og fattbart! :-)

Jeg prøvde med forbiter i dag morges, og Ayla spiste dem selvsagt som om det var pølsebiter. Til og med Joey på 11,5 år gikk fot som om det var pølse jeg bød på!

Skjønner ikke hvorfor jeg drasser med meg frolic og lever ut på morgenen når det funket (og funker) helt fint med forkuler...

Takk for glimrende ideer!!

Og nei, jeg vet ikke hvor mange hunder som bjeffer på folk. Men jeg føler ikke jeg tar det så tungt nå som jeg gjorde før. Jeg har fått mer erfaring i å takle ting og det kjennes godt. :-)