marerittet brente mandler

Siden det snart er jul og man jo må lage litt julestemning (istedefor å lese til eksamen) fikk jeg lurt oppskiften på brente mandler fra Haldis.
Dette hørtes jo lett som en plett ut. Man tar 3 kopper mandler, 2 kopper sukker og en kopp vann i en JERN gryte(jeg brukte ikke jerngryte altså, men ikke si det til Haldis)
La det koke opp, når det begynner å bli brunt må man røre hele tiden og ta i en strøken ts kanel. Så skal det røres til nesten alt det hvite er gått bort, men ikke for lenge, da blir de brent på ordentlig! Jeg fikk streng beskjed om at det bare var 5 sek forskjell mellom vellykkede mandler og katastrofe!

Som sagt så gjort, jeg var dritnervøs! Først linet jeg opp alt, en strøken teskje kanel lå klar på benken vedsiden av meg ettersom jeg nok ikke fikk tid til å måle opp slike ting når det først var begynt å boble. Jeg måtte støtte den på to gafler jeg skulle bruke til å dunke mandlene fra hverandre når de hadde landet på stekebrettet der de skulle avkjøles.

Stekebrett var klart og alt som skulle i stekepanna...ok...oppi med alt og så var det bare å vente. Du vet følelsen når man kjører rundt og leter etter veien. Man skrur ned musikken, sveiver ned vinduet og kan ikke føre normale samtaler. All ens konsentrasjonevner er fokusert på en ting. Finn den j... veien.
Vel akkurat sånn var det jeg følte når jeg stod foran grytene med sleiva hevet( en TREsLEIV! ikke noe plastikk tåler den harde behandlingen jeg skal til å utsette utstyret mitt for.

Etter en stund begynner det å bli skum oppi der...SKUM!? Herregur, frem med sleiva og rør, jeg er sikkert alt for sent ute og det eneste som kan redde mandlene mine er febrilsk røring uten stopp så ikke de setter seg fast i bunnen eller enda verre begynner å brenne(...!...)
Etter hvert som jeg rørte forsvant mer og mer av det som en gang var vann og sukker, det kommer til å koke tørt og begynne å brenne!!! Jeg rørte litt til før jeg ombestemte meg, fant ut det hadde gått for lang og slengte alle mandlene i en sil. Det var nemlig fullt av sukker på dem akkurat som de tok seg et bad i rent sukker. Etter å ha silt dem og lagt dem på brett og smakt...smakte de akkurat som mandler kokt i varmt vann...uæsj...noe var galt.

Jeg ringte mamma og fikk vite at jeg bare skulle vente enda litt lengre enn jeg gjorde. Sukkeret skulle smelte enda en gang så det nesten ble til sirup.
Ok...lettere skjelven men med fatt mot startet jeg på nytt med de samme mandlene...det smalt og sprutet da sukkeret smeltet igjen. Jeg dukket og fintet unna de verste dråpne hele tiden mens jeg rørte rundt i disse hersens varme mandlene som spratt alle veier og ikke ville ta til seg smeltet sukker. Til slutt var tilogmed mitt mot brukt opp, og jeg reddet dem unna den fremdeles smellende pannen og over til stekebrettet. Puh...enda litt sukker på, men mye bedre enn forrige gang.
JEg smakte på en, og den var skikkelig god! Mm, someone can cook :)

Eneste nedturen kom senere på kvelden da jeg skulle flytte disse klissete brente mandlene over i en boks og brettet deiset i bakken med mandler utover hele det hårete gulvet. Klisne brente mandler og hundehår i hvert eneste ledige hjørne på gulvet!
Jeg hadde allerede flyttet en god del over i boksen, men godt over halvparten hang igjen på gulvet..
Takke meg til butikknøtter