Imorgen er det konkurranse, jeg og Nemo skal starte Lp1 på Evje. Egentlig trodde jeg det var et lite stevne uten så mange deltakere, men det skal visst være ganske stort. Så kryss i taket og bank i bordet for at Nemo holder seg på godt humør i ringen og ikke blir emo...Jeg satser på at hvis bare jeg gjør som jeg skal så gjør Nemo det han skal.
Det er litt flaut å si, men vi har ikke tatt opp igjen treningen før i starten av denne uka, etter forrige konkurranse har vi mest drevet vedlikehold og teambuilding med svømmetrening og kvelder på sofaen.
Denne uken fant jeg plutselig ut at vi ikke har trent fellesdekk med andre hunder før, vi har bare trent enkeltdekk med masse forstyrrelser. Ofte når jeg trener med Kry legger jeg nemo på sidelinjen og lar han ligge der mens vi leker og trener og med en gang det er mye bråk et sted eller Nemo er veldig gira legger jeg han ned og lar han ligge et minutt eller to. Jeg tror igrunn det er mye lettere å trene fellesdekk så lenge man har bra stimuluskontroll på frisignalet. Har man lært det inn riktig skal jo hunden ligge helt til den får fri eller en annen kommando. Igår trente vi enkeltdekk vedsiden av noen politimenn som trente bitearbeid ettersom jeg så Nemo reagerte på dem, da fikk han ligge 3 minutt. Idag ble snille Janne og snille Lise med å konkurransetrene og jeg fikk trent fellesdekk med dem. Det er vel kanskje ikke helt sant at jeg aldri har trent fellesdekk, for i vinter og ifjor sommer fikk nemo masse belønninger for å ligge på fellesdekken. Høy frekvens har visst lagd en god del verdi for fellesdekken, for idag lå han helt fint i to minutt*2. Siste fellesdekken fikk jeg Lise til å plutselig kommandere stå, sitt og kalle inn sin hund for å se hva Nemo gjorde da. Han lå kjempefint selv om han fikk noe lange øyne når hun kalte inn Mira. Hva?! Er ikke dette fellesdekk da?
Jeg har igrunn en ganske bra følelse før imorgen, idag belønnet jeg relativt ofte, men jeg regner ikke med det blir noe problem imorgen. Den største utfordringen vår er fokus når vi går inn i ringen og fokus mens vi venter på å starte. Egentlig burde vi kanskje trent på dette før imorgen, men shit la gå. Det trenger ikke være perfekt bare Nemo er glad hele programmet igjennom og vi får opprykk.
Janne var så snill og tok en del bilder av meg og Nemo når vi gikk idag, det er alltid veldig nyttig å se seg selv utenifra.




kaller du det et hopp?