Miljøtrening

 

 

 

Mormor er på besøk og da slang vi oss med på båttur til Merdø. Igrunn var jeg på nippet til å ta med Nemo, så deilig å ha med en veloppdragen snill hund man ikke trenger jobbe med. Det første som skjedde etter Kry kom hjem var at gjetingen har kommet frem igjen, hun kaster seg etter biler og faller helt ut om Aasne løper forbi når vi trener. Hun kaster seg frem i båndet og idag når vi trente ute stakk hun av! to ganger hvor hun bare løp helt villmann og luktet på alt og nektet å komme når jeg ropte. ARG! Visst var hun ikke perfekt før jeg dro, men det var definitivt bedre enn dette. Jeg antar jeg viiste dette på forhånd før jeg sendte henne til noen andre. Det faller jo fort tilbake til gamle synder om man slipper opp på reglene, men forbanna meg ta så irriterende det er. Likevel angrer jeg ikke på at jeg satt de opp på kennel, de har hatt det kjempefint der oppe. Sykkelturer, turer tre ganger om dagen, faste rutiner på alt og egne badeturer bare for mine hunder. Det kaller jeg service :D
Jeg fant imidlertidig ut at hvis det skal bli noe team av meg og Kry er det bare å ta tyren ved hornene. Jeg tok henne med på vår lille utflukt. Båtturen ut gikk kjempefint og hun lå stille i fanget mitt og kikket utover sjøen hele turen, at det kom en annen hund ombord på båten gjorde hun ingen notis av. Jeg elsker når hun vil ligge i fanget mitt og kose. Vel i land på den lille øya gikk hun skikkelig fint i bånd, selv om de andre løp foran oss viste hun selvkontroll i stjerneklasse og holdt seg fint ved siden min. Vi spiste verdens beste fiskesuppe på verdens koseligste restaurant hos de eneste som bor fast der ute, is til dessert og godbiter til den flinke hunden som lå pent vedsidenav bordet og ventet tålmodig, akkurat som hun har blitt lært til.
Etterpå var det bad på menyen og selv om hun ikke ville svømme så langt fikk hun hvertfall avkjølt seg litt og vi fikk trente på utgangstillinger i vannet :)
Da var imidlertidig tålmodigheten slutt og hun oppførte seg som den frenetiske evighetsmaskinen hun er, pep og hylte, hev seg i båndet etter de som løp og kunne ikke slappe av. Jeg fikk til noen økter hvor hun lå på rygg i fanget mitt og roet seg ned før hun fikk ut i vannet igjen, men jeg skriver denne på at hun var sliten og at vi defintivt trenger å trene videre på burleker rundt forstyrrelser.
Turen hjem gikk like bra som bort og selv om hun lå på rygg og snorket i nesten to timer er hun samme gamle nå igjen på kvelden og har herjet med både nemo og festivalhunden shankly