Rottegjeting

Den lille brune rotten er akkurat like irriterende i varmen som jeg visste det kom til å bli når jeg skaffet meg valp. Nå er det bilgjetingen som er kommet tilbake for fullt. Dumme lille hund, at det går an å bli så irritert på noen!
Egentlig skulle vi bare ut på en liten tur igår etter middag, men ettersom vi måtte gå en omvei hjem fikk vi trent masse på å ikke gjete biler!
Slik ser det ut. Det kommer en bil, Kry snur seg etter lyden med skrekkblandet fryd og enten a)kaster seg etter den eller b)legger seg ned og eyer den. Eier gjør enten a)river seg i håret over den dårlig planlagte treningen eller b)forbanner den lille brune som ikke kan oppføre seg som folk i bånd. Utover turen går den lille brune over i gjetemodus kun ved lyden av en motor, blir overfølsom overfor alle lyder og kikker rundt seg mens hun kaster seg frem i båndet i en tilstand forbi bevissthet.
Den lille brune vil ikke leke, men spiser lydig forkulene. Eier tar affære, dekker hunden med fiskenavn og bestemmer seg for at nå skal vi jammen leke enten du vil eller ei. Den lille brune gir seg over i leken etter hvert, hvor vidt grunnen er lekelyst eller medynk for eiers tapre forsøk og bitre svettedråper vites ikke. Eier gir seg når hunden leker bra og trekker så opp nisteboksen med smøreost. Ved hver bil som suser forbi vanker det tubeost og ganske raskt er det blitt så avansert at når det kommer en bil snur den lille onde seg og ber om å få en smakebit.
Vi er igang igjen, dette skal vi klare!

varm, sliten, men fornøyd. Vi er halvveis...