Endelig er treningsmotivasjonen tilbake for fullt, jeg elsker når jeg har så mange planer og så mye å trene på at jeg virkelig må planlegge hele dagen for å få inn den treningen jeg trenger.
I går trente jeg Luka, dere som har fulgt med bloggen vet at det er tolleren til Ståle som ofte er på besøk, og dere andre vet det jo uansett nå.
Hun kan virkelig ikke komme inn med pinner eller baller, og i går ble jeg plutselig fryktelig motivert til å fikse på akkurat det. No problemas, nå kommer hun inn med alt jeg kaster og avleverer i hånden.
Det skulle ikke mer til, for nå ble jeg så skrekkelig motivert til å trene med mine egne hunder. I går var jeg derfor på byggmakker og trente fokus i utgangstilling mens jeg ventet på maling, shejpet frem snurr på begge hundene og satt på signal og fri ved foten over kinderegg, potetgull, håndklær og tomme bokser.
Jes, det kjennes så deilig å være tilbake! Ryddet leiligheten, pantet flasker, brent søppel og vasket opp har jeg også fått til og nå skal vi ut på Hove og trene fri ved foten og fellesdekk med forstyrrelser i takt med sangkor rytmer og barneskrik.
Ha en strålende dag!
Dette var igår...
Idag har jeg mest lyst til å slutte å trene hund.
Etter jeg skrev innlegget igår(som jeg ikke fikk postet fordi internett hjemme ikke vil åpne noen adresser med blogspot i seg!)ble plutselig Kry borte mens vi var ute. Og hun pleier aldri å bli borte!
Etter en kort leterunde hørte jeg hyl og rop nede hos naboen og der var selvsagt Kry og lekte og herjet med en fotball sammen med ungene der nede. Hun fulgte villig med hjem og det var ikke noe større problem. MEN, da vi skulle ut på en siste lufterunde igår kveld stakk hun resolutt ned dit igjen uten å ofre med en tanke. Jeg gadd ikke rope på henne en gang, det var ingen ute der likevel, så når hun kom opp igjen bare puttet jeg henne i bånd og satt henne inn. Resten av kvelden var jeg på et skrekkelig dårlig humør og isolerte meg derfor i sofaen med sjokolade og en ny bok.
Det er så fort å se på andre som får det til og tenke at man aldri kommer til å få det til selv og heller pakke seg inn i sin egen selvmedlidenhet. Slikt varer heldigvis ikke så lenge, så idag har jeg laget en ny plan for å få henne til å holde seg rundt meg.
1. Alle turer ut skal være i bånd og jeg skal trene på å gå fot
2. Å løpe løs skal være noe hun fortjener og hyppige innkallinger og frivillige innkomster skal være et krav for å fortsette å løpe løs
3. Hver gang jeg slipper henne løs skal jeg starte med en økt kamping for å snu forventingene hennes om at når jeg tar av båndet så kan hun løpe og underholde seg selv.
4. Jeg skal trene masse its your choice leker for å bygge mer verdi for å holde seg til meg uansett forstyrrelser.
Dette skal vi bare klare, i tillegg skal jeg leke skikkelig masse, hver gang hun kommer til meg og hver gang hun har litt ekstra energi, jeg vil skape en mye større forventning for leken. Mat skal være tørrfor og vom og hundemat kun ved sterke forstyrrelser og på fellestrening.
Flaks for meg at jeg er ferdig tidlig idag, har fri imorgen og masse tid til å følge opp treningsopplegget, dette skal jeg bare klare!