Nå begynner jeg å venne meg til å bo i Atle sin leilighet, jeg har sluttet å kjøre til min gamle leilighet og slått meg mer til ro. Det er jammen ikke bare bare når tre mennesker og to hunder skal få plass i en liten leilighet!
Dagene går nå med til skole, hjem og spise og så ut på kurs eller trening. I går var vi på sporkurs igjen og jeg føler helt ærlig at jeg har prøvd veldig mye rart, jeg bare prøver og prøver og så får jeg heller bli plukket ned på jorda igjen på kurskveldene.
Jeg skulle legge et spor og Sigurd skulle legge to for meg. Han sa: legg en del vinkler og pass på å gjøre det i litt varierende terreng, det er viktig at hun får oppgaver underveis så hun må konsentrere seg hele veien og ikke bare kan toge frem. Ja jeg tok han på ordet jeg og la vinkler etter hvert 5. skritt, det så vel mer ut som en slalåm løype enn et spor. Så da ristet Sigurd litt på hodet og lurte vel på hva jeg hadde drevet med når jeg hadde gått spor hjemme…Vel vi ble vel enige om at jeg skulle prøve og hvis ikke det gikk skulle jeg heller ta henne av. Det gikk faktisk overraskende bra og hun hadde ikke den sinnsyke farten hun avogtil har, så det var jo en bra ting!
Neste sporet var et fremmedspor, jeg har virkelig ingen anelse om hvor langt det gikk, men det var langt og med fire vinkler, opp en skråning og generelt i veldig ulendt terreng. Det gikk faktisk overraskende bra og på slutten var hun skikkelig sliten!(slik tror jeg aldri jeg har sett henne før! Hun lå helt stille og så ut som hun lurte på hva som egentlig hadde skjedd.

Så fikk hun en pause hvor vi trente videre på leking og la ut sporpinner som vi belønnet med leke, det funket kanon og noe jeg virkelig skal prioritere videre.
Neste spor merket jeg igrunn på henne før vi satt henne på start at hun hadde overvær av et eller annet, noe som viste seg tydelig i hele resten av sporet. Hun markerte en vinkel fint, men snudde og ville andre veien på overvær så det var tydelig at det var et dyr der(det er masse rådyr der vi går spor)
Vi ble enige om at det ikke var farten som var et problem men at hun liksom kaster seg frem og viser tydelig at hun er på sporet selv om vi vet hun ikke er det.
Plan
1. Bare legge spor jeg vet helt sikkert hvor går
2. Lære henne at hun skal følge den lukten hun har blitt satt på, ikke lukter hun heller vil på. Jeg skal begynne med kryssa spor, først med fremmed som går før meg, så fremmed som går etter meg og til sist at JEG krysser sporleggers spor. Jeg liker at tanken på å gjøre det gradvis vanskeligere og når de konkretiserer det slik for meg er det lettere å overføre det til andre spor delmomenter også.
3. Jeg skal ikke tenke fart men bare konsentrere meg om at nesa skal være midt i sporkjernen hele tiden

Helt på slutten av kvelden la jeg derfor et kort spor som skulle gå rett frem slik at jeg visste helt sikkert hvor det gikk. Jeg lurer på om det er noe med stedsansen min, for selv om jeg var HELT sikker på at jeg gikk riktig så gikk vi litt på siden et stykke, er det mulig!
Jaja, Monica sa vi skulle bli glade hver gang noe ikke gikk bra for da hadde vi fortsatt noe å trene på!

Årets siste badetur