Ny blogg

Etter mye tull med blogspot og vanskelig for å oppdatere så har jeg byttet blogg.
Min nye blogg finner dere her:
www.behavoristen.wordpress.com

Endelig er treningsmotivasjonen tilbake for fullt, jeg elsker når jeg har så mange planer og så mye å trene på at jeg virkelig må planlegge hele dagen for å få inn den treningen jeg trenger.
I går trente jeg Luka, dere som har fulgt med bloggen vet at det er tolleren til Ståle som ofte er på besøk, og dere andre vet det jo uansett nå.
Hun kan virkelig ikke komme inn med pinner eller baller, og i går ble jeg plutselig fryktelig motivert til å fikse på akkurat det. No problemas, nå kommer hun inn med alt jeg kaster og avleverer i hånden.
Det skulle ikke mer til, for nå ble jeg så skrekkelig motivert til å trene med mine egne hunder. I går var jeg derfor på byggmakker og trente fokus i utgangstilling mens jeg ventet på maling, shejpet frem snurr på begge hundene og satt på signal og fri ved foten over kinderegg, potetgull, håndklær og tomme bokser.
Jes, det kjennes så deilig å være tilbake! Ryddet leiligheten, pantet flasker, brent søppel og vasket opp har jeg også fått til og nå skal vi ut på Hove og trene fri ved foten og fellesdekk med forstyrrelser i takt med sangkor rytmer og barneskrik.
Ha en strålende dag!
Dette var igår...
Idag har jeg mest lyst til å slutte å trene hund.
Etter jeg skrev innlegget igår(som jeg ikke fikk postet fordi internett hjemme ikke vil åpne noen adresser med blogspot i seg!)ble plutselig Kry borte mens vi var ute. Og hun pleier aldri å bli borte!
Etter en kort leterunde hørte jeg hyl og rop nede hos naboen og der var selvsagt Kry og lekte og herjet med en fotball sammen med ungene der nede. Hun fulgte villig med hjem og det var ikke noe større problem. MEN, da vi skulle ut på en siste lufterunde igår kveld stakk hun resolutt ned dit igjen uten å ofre med en tanke. Jeg gadd ikke rope på henne en gang, det var ingen ute der likevel, så når hun kom opp igjen bare puttet jeg henne i bånd og satt henne inn. Resten av kvelden var jeg på et skrekkelig dårlig humør og isolerte meg derfor i sofaen med sjokolade og en ny bok.
Det er så fort å se på andre som får det til og tenke at man aldri kommer til å få det til selv og heller pakke seg inn i sin egen selvmedlidenhet. Slikt varer heldigvis ikke så lenge, så idag har jeg laget en ny plan for å få henne til å holde seg rundt meg.
1. Alle turer ut skal være i bånd og jeg skal trene på å gå fot
2. Å løpe løs skal være noe hun fortjener og hyppige innkallinger og frivillige innkomster skal være et krav for å fortsette å løpe løs
3. Hver gang jeg slipper henne løs skal jeg starte med en økt kamping for å snu forventingene hennes om at når jeg tar av båndet så kan hun løpe og underholde seg selv.
4. Jeg skal trene masse its your choice leker for å bygge mer verdi for å holde seg til meg uansett forstyrrelser.
Dette skal vi bare klare, i tillegg skal jeg leke skikkelig masse, hver gang hun kommer til meg og hver gang hun har litt ekstra energi, jeg vil skape en mye større forventning for leken. Mat skal være tørrfor og vom og hundemat kun ved sterke forstyrrelser og på fellestrening.
Flaks for meg at jeg er ferdig tidlig idag, har fri imorgen og masse tid til å følge opp treningsopplegget, dette skal jeg bare klare!

Elg!

Aasne og Simon kom løpende imot meg når jeg skulle hente posten, jeg tok Kry i bånd for sikkerhets skyld og det er noe fasinerende å stå så nærme elg. En ku og en kalv, skulle bare hatt større linse, for det ble ikke så bra å forstørre dem.

Nå begynner jeg å venne meg til å bo i Atle sin leilighet, jeg har sluttet å kjøre til min gamle leilighet og slått meg mer til ro. Det er jammen ikke bare bare når tre mennesker og to hunder skal få plass i en liten leilighet!
Dagene går nå med til skole, hjem og spise og så ut på kurs eller trening. I går var vi på sporkurs igjen og jeg føler helt ærlig at jeg har prøvd veldig mye rart, jeg bare prøver og prøver og så får jeg heller bli plukket ned på jorda igjen på kurskveldene.
Jeg skulle legge et spor og Sigurd skulle legge to for meg. Han sa: legg en del vinkler og pass på å gjøre det i litt varierende terreng, det er viktig at hun får oppgaver underveis så hun må konsentrere seg hele veien og ikke bare kan toge frem. Ja jeg tok han på ordet jeg og la vinkler etter hvert 5. skritt, det så vel mer ut som en slalåm løype enn et spor. Så da ristet Sigurd litt på hodet og lurte vel på hva jeg hadde drevet med når jeg hadde gått spor hjemme…Vel vi ble vel enige om at jeg skulle prøve og hvis ikke det gikk skulle jeg heller ta henne av. Det gikk faktisk overraskende bra og hun hadde ikke den sinnsyke farten hun avogtil har, så det var jo en bra ting!
Neste sporet var et fremmedspor, jeg har virkelig ingen anelse om hvor langt det gikk, men det var langt og med fire vinkler, opp en skråning og generelt i veldig ulendt terreng. Det gikk faktisk overraskende bra og på slutten var hun skikkelig sliten!(slik tror jeg aldri jeg har sett henne før! Hun lå helt stille og så ut som hun lurte på hva som egentlig hadde skjedd.

Så fikk hun en pause hvor vi trente videre på leking og la ut sporpinner som vi belønnet med leke, det funket kanon og noe jeg virkelig skal prioritere videre.
Neste spor merket jeg igrunn på henne før vi satt henne på start at hun hadde overvær av et eller annet, noe som viste seg tydelig i hele resten av sporet. Hun markerte en vinkel fint, men snudde og ville andre veien på overvær så det var tydelig at det var et dyr der(det er masse rådyr der vi går spor)
Vi ble enige om at det ikke var farten som var et problem men at hun liksom kaster seg frem og viser tydelig at hun er på sporet selv om vi vet hun ikke er det.
Plan
1. Bare legge spor jeg vet helt sikkert hvor går
2. Lære henne at hun skal følge den lukten hun har blitt satt på, ikke lukter hun heller vil på. Jeg skal begynne med kryssa spor, først med fremmed som går før meg, så fremmed som går etter meg og til sist at JEG krysser sporleggers spor. Jeg liker at tanken på å gjøre det gradvis vanskeligere og når de konkretiserer det slik for meg er det lettere å overføre det til andre spor delmomenter også.
3. Jeg skal ikke tenke fart men bare konsentrere meg om at nesa skal være midt i sporkjernen hele tiden

Helt på slutten av kvelden la jeg derfor et kort spor som skulle gå rett frem slik at jeg visste helt sikkert hvor det gikk. Jeg lurer på om det er noe med stedsansen min, for selv om jeg var HELT sikker på at jeg gikk riktig så gikk vi litt på siden et stykke, er det mulig!
Jaja, Monica sa vi skulle bli glade hver gang noe ikke gikk bra for da hadde vi fortsatt noe å trene på!

Årets siste badetur

I dag er ikke alt bare fryd og gammen lengre. Vi gikk først to spor, men jeg syns ikke hun har fått ned farten noe særlig og bitvis virrer hun bare i stram line som en pendel. Noen strekker går veldig bra, da har hun lav fart, jobber konsentrert og nøler ikke. De fleste vinklene går faktisk veldig bra, men med en gang det kommer en rett strekke så er det som om noe har bitt henne bak. Sporene i dag gikk i skiftende terreng, en del bratte oppover bakker og med fire vinkler i hvert spor. Før vi startet trente jeg fri ved fot bort til sporet hvor jeg fokuserte på at hun skulle være rolig og ikke gå og pipe, hver gang det kom lyd eller hun sprang ut av posisjon snudde jeg og gikk andre veien til hun roet seg igjen, det fungerte veldig bra og hun var rolig og fin da vi startet sporet. (at det ikke varte så lenge derimot trenger jeg ikke skrive noe om)
Etter to spor med mye fart fant jeg ut at jeg ville prøve noe litt annet, jeg la et kort godbitspor på en rett strekke hvor jeg gikk helt inntil henne så jeg kunne stoppe i samme øyeblikk som nesen gikk opp, nå skulle hun få med seg alle godbitene. Jeg var litt inspirert av Mortens artikkel og litt av noe Monica forklarte på kurset om hvordan de hadde startet å spore med hennes valp. Legg et kort godbitspor, stå med hunden mellom bena og hold rundt den, når hunden går fremover med nesa ned følger du etter mens du fortsatt holder rundt hunden, i samme øyeblikk som hunden tar nesa opp av bakken løfter du hunden forsiktig litt opp. Da går som regel nesa ned igjen for å komme til godbitene og du setter valpen ned og dere fortsetter igjen.
Jeg tror jeg skal gå et par slike spor i morgen før kurset og se om jeg merker noen forbedring eller om jeg skal prøve noe annet.

I dag var vi også med på lydighetscup arrangert av de andre vi trener med, jeg hadde igrunn ikke tenkt å starte, men etter litt overtalelse la jeg en rask plan og startet veldig uoffisielt med Kry i lp1. Vi var tre deltakere og jeg startet først. Fellesdekken belønnet jeg tre fire ganger underveis ettersom hun lå med en fremmed hund og hun hadde veeeldig lange øyne etter Aasne og Simon som lekte utenfor ringen.
Tannvisning gikk overraskende greit, hun satt musestille mens jeg hilste på dommer og dommeren bøyde seg ned og begynte å ta på henne, da reise hun seg og ville kose og det lot jeg henne bare gjøre, å se på tennene gikk helt fint.
Lineføring gikk så der, men hver gang jeg belønnet falt hun litt ut, jeg må trene mer på overganger mellom belønning og ny repetisjon med forstyrrelser. Holdtene og vendingene så veldig bra ut. Fri ved foten var det mye bra på, men også en tur ut av ringen(!) idet hun så simon og aasne løpe forbi.
Dekk fra holdt var veldig bra, stå under marsj var perfekt  Innkallingen perfekt og hopp over hinder var bra bortsett fra at hun tråkket på hinderet på vei over.
Alt i alt er jeg veldig glad vi valgte å starte fordi det kom veldig tydelig frem hva vi trenger å trene mer på.
1. Fellesdekk, ettersom hun ikke kan ligge to min alene en gang er dette det første vi må ta tak i.
2. Fri ved foten, jeg tror jeg skal trene mye på forstyrrelser og se om det kanskje må koste mer å gjøre feil.
3. Transportstrekkene mellom øvelsene
4. Sitte og vente i utg stilling
5. HOPPE over hinder 

Jeg er så trøtt at jeg holdt på å sovne klokka åtte på sofaen og kanskje jeg skulle gjort det så jeg hadde rukket å stå opp tidlig og gå spor før skolen.

Kry har fått ny kul rosa gl og jeg har farget håret i matchende rødfarge

 

Plutselig løsner en masse ting vi har jobbet masse med i det siste, Kry kan nå:
1. Gå fot langs veien bort til skogen, uten bånd!
2. Blitt mer nøyaktig i sporet, jeg testet å gå over en stor sinkplate og her sporet hun veldig nøyaktig og fint. Kanskje det er noe med at jeg ikke gjør det vanskelig nok for henne?!
3. Hun har skjønt at man skal dekkmarkere sporpinner, ikke apportere dem

Noenganger betyr bare slike små fremskritt utrolig mye så jeg måtte bare dele dem med dere.
Jeg har forresten funnet frem til to artikler fra Mortens blogg om godbitspor og stressnivå
Og enda en om å få ned farten i sporet

Lørdag hadde vi utdrikkningslag for min gode venninne Ida, jeg overlot derfor hundene til Atle og dro ut klokka ni på morgenen ettersom jeg er forlover og dermed hadde ansvaret for dagen.
Det ble en kjempebra dag, vi var oppe i trærne og klatret, red på esel, hadde hubba bubba konkurranse, et litt annerledes home party og masse bra samtaler. Det var sol og varmt og vi satt nede ved elva og spiste lunsj og drakk juice og svavde på lykkerus og adrenalin etter å ha overvunnet dødsfrykten og kastet oss ut fra slynger høyt oppe i trærne og balansert på tynne trestammer og vinglete taubroer. For en dag!

Vår første oppgave var å komme oss i toppen av denne stigen, det var ikke lov å holde seg i noen av tauene, man måtte kun bruke tømmerstokkene og det baserte seg på samarbeid.

 

Så høyt oppe i trærne gikk løypa og man fikk et skikkelig kick av å overvinne instinktet som sa; IKKE GJØR DET!