Dårlige tider
Nemo har fått et tilbakefall til tidligere i høst.
Skulle ha han inn i bilen, slapp han ut døra og gikk bort og lukka opp luka. Plutselig var han sporløst forsvunnet. Lette alle veier og ropte.
Vi var i skogen hos A, så jeg tenkte han hadde løpt vekk.
Men det hadde han ikke, han lå i gangen og vile ikke komme ut. Måtte gå og hente han i bånd ut. Klikka og belønte på vei til bilen, men det var såvidt han ville spise godbitene.
Senere på dagen var det samme prosedyre, men her begynte det inne. Trente litt før jeg dro, alt funka strålende!
Tok på meg jakka og skulle trene. Da ville han ikke ha godbitene.Vel oppe i bilen sto han igjen i hagen med halen ned.
Jeg skjønner ikke hva det er med han!
han har aldri opplevd noe skummelt i bil, jeg belønner alltid når han hopper inn og jeg bruker aldri positiv straff.

Var nær ved å gi opp.

Men den som gir seg er en dritt. Har jeg overtatt denne hunden skal jeg vel klare å trene den også.
Mitt hemmelige triks er å tenke at fikk jeg det til med Kaisa får jeg det hvertfall til med Nemo.
Trene trene trene

Idag på morgenen kutta jeg derfor opp mikroskopiske brødbiter og trente raske dekker på kjøkkenet hos A.
Han var i fyr og flamme. Tilogmed på utsiden av døren!
Og utenfor bilen på jobb!

Så nå skal jeg maskingevær klikke foran og på vei mot bilen.
Ta ut buret og belønne kjempemasse når han hopper inn.

Glemte jeg å si at han hoppet over gjerdet i bhg der jeg har praksis?
Jeg sto på andre siden med snø til hofta og holdt på å dø av skam.
Etterpå bare dro jeg. Kanskje ikke de skjønte det var min hund? :)