Full og tull

Igår feiret Linn Anita bursdagen sin med grilfest som seg hør og bør når sommeren nærmer seg.
Og vi satt ute til langt etter solnedgang, som seg hør og bør på en grillfest.
At månen kom frem og gradestokken viste 6 grader kan man ikke ta hensyn til da.
Vi pakket oss inn i pledd, det var såvidt nesetippene våre stakk frem og vi smilte bare fordi vi ikke klarte å lukke munnen.
Her er hva vi kom frem til etter til rådslagning med henholdsvis tre ingeniører, en sykepleier og en kverulant:

1. Øyelokket kan ikke revne. Om man får en byll på øyelokket som vokser veldig veldig fort, så kommer ikke øyelokket til å revne av den grunn. Man kan enten få strekkmerker eller så vil byllen trykke øyeeplet inn istedet. Kverulanten holdt likevel fast på at det er sannsynlig at huden på ett eller annet tidspunkt vil gi seg, foreksempel hvis man fyller masse et sted under huden og øker mengden på relativt kort tid.
2. Man kan lukte opp en lukt. Man må da ha store nesebor og lukte relativt raskt fordi luktpartikler sprer seg med stor hastighet og sannsynlighet. Dvs, man kan lukte opp en smyger om man sitter i klasserommet. støyet fra luktingen ( fordi man må lukte mye på en gang og flere ganger etter hverandre) vil derimot vekke større oppsikt enn om man bare lar den gå og legger skylden på noen andre hvis det skulle bli oppdaget.
3. Man kan ikke lukte opp lukt i leiligheten. Man blir derimot imun mot å lukte hva det lukter i ens eget hus om en oppholder seg der mye. Sykepleieren( og eks psykologistudenten) mente dette hang sammen med å stenge ute støy når man bor i en traffikert gate. Adferdsanalytikeren våknet til liv og kunne konstatere at det korrekte uttrykket var habtuering.

Kvelden utover dette bød ikke på store intelektuelle diskusjoner og alle var enig i at å sitte ute til klokken tolv i 6 grader både var tøft og kvalifiserte oss til egnede vikinger. Konklusjonen alle gjorde for seg selv; at det også var på grensen til noe man kunne måle utifra en intelligens skala.