Dagen etter igår

Hei jeg heter Siv, og jeg liker når ting går bra.
Jeg elsker følelsen av å ha fått en bra karakter, fått til noe med hundetreninga eller gjort noe andre ikke kan. Noen vil kanskje kalle meg en belønningsjunkie ( jada Morten) men det må jo gjøre meg til en utrolig lett person å være i et forhold med.
Det som imidlertidig ikke er så bra er at jeg ikke liker veien man må gå for å komme dit.
Det er et pes å lese til eksamen eller å skrive en bra oppgave, selv om jeg vet jeg syns det er deilig når jeg får bra tilbakemelding og endelig er ferdig.
Samme som med hundetreninga, hvorfor anstrenge seg når det går bra?
Bortsett fra at bra begrenser seg til stua og kjøkkenet og at når det går dårlig på trening så tenker jeg at jeg må trene mer inne.
Og det er jo bra, bortsett fra at det allerede GÅR bra inne.
Vi snakker om dørstokkmila
Den du ser deg tilbake på og ikke skjønner var så vanskelig å gå over, men som på den andre siden virker helt uoverkommelig.
Stadig må jeg gå tilbake og minne meg selv på mottoet til meg og Elin: Det er jo bare å gjøre det!
For det er jo faktisk det! Ikke noe å tenke på eller gruble over, bare prøv! Om alt går galt kan man alltids gå tilbake til det man klarte dagen før igår.
Som den dørstokkmila jeg har stått ovenfor: å trene ute i hagen med fòr og leke.
Enkelt nok, men jeg vET han ikke jobber for fòr i hagen, han bare spytter det ut, og selv når vi er der blir han distrahert av lyder og lukter.
Inne vet jeg jo at det går bra, han har drakamper så tenna holder på å dette ut, holdt på å skrive glefser i seg fòret, men der overdrev jeg nok litt, han jobber hvertfall for det.
Inne går alt på skinner nå, og jeg liker den følelsen. For å sitere Karianne: Why fix it if it works?
Hvorfor utsette seg selv for grå hår når man kan sitte å beundre seg selv i speilet istede.
-han kan det hjemme altså!
Hørt det før? Sånn skal ikke jeg bli, så derfor:
JEg tråkket over dørstokkmila idag med en meget bestemt mine og en plan.
Forsterkning: Fòr og tauball
Tro på meg selv: 9
Begynte med dekk under baklengs marsj. Den første kula spytta han ut, jeg plukka den opp og tenkte: du skal værsågod spise det du får servert. Han spiste, to klikk til og så begynte han å lukte opp i lufta og ikke fokusere på meg. Tok han inn i gangen og gikk ut. Når han da kom ut igjen jobbet han som bare det, for FÒR! kastet og dro med tauballen og trente apport HERREGUD med FÒR som belønning!
I tillegg har jeg krysset enda en dørstokk, å shape inn at han skal dra hardere og lengre før han vinner ballen. Gamle Siv: Teenk hvs jeg drar det for langt og ødelegger alt
Nye Siv: Om jeg drar det for langt og ødelegger alt kan jeg bare gå tilbake og fixe det igjen.
Her er områder jeg skal tråkke ut av mitt svette lille rom og opp et til et paradis der snille jenter kommer til himmelen og de andre kommer så langt de vil ; Fri ved foten, antall repitisjoner på gf, tørre å prøve å belønne dårligere uten å miste intensitet og spare de gode lekkerbiskene til tøffere tider, lekeplasser( altså plasser han skal leke på) med sine leker da, ikke lekeplass apparater. selv om jeg vet det er noen som aktiviserer hundene sine på den måten. Altså lar de balansere på ting og huske og sånn.
Hvor var jeg?
Sikkert så langt som at mottoet mitt er at om man aldri krysser grensen vet man heller ikke hvor den går!
Det er bare å gjøre det...