Sigurd drakedreper

Husker dere når vi var små og kom hjem etter å ha lekt ute hele dagen.
Den deilige følelsen av å være sliten og glad og alt på en gang.
Jeg husker vi hadde en nabojente vi alltid lekte med. Alltid var det sigurd drakedreper og jeg fikk alltid være sigurd. Vi smurte oss inn med kirsebær så det skulle se ut som blod og så lekesloss vi med pinner før det ble alvor og vi sloss litt på ordentlig. Vi ødela en dukkevogn og lagde hestevogn vi måtte dra hverandre i, tørket gress og pisket hverandre over høye hinder. vi lekte rideskole og skrev opp navnet på alle hestene og alle de teite elevene vi hadde. Så var det jo sånn at når man hadde det som gøyest var det alltid noen som måtte hjem. enten for å spise eller fordi man begynte å krangle.
Da var det ikke alltid så lett å rive seg løs fra leken og gå hjem, og jeg husker spesielt en gang vi ble uvenner og jeg ikke ville lekekameraten min skulle gå. Jeg gjemte meg bak et fjell på plenen og hoppet på vedkommende når hun skulle gå. Jeg dro henne etter håret og hun var ikke snauere enn at hun kastet en stor(!) stein i hodet på meg, begge mødrene kom med sine respektive døtre og ble vel enige om at vi var like gode begge to, selv om vår versjon ikke sparte på legge over skylden på den andre når vi fikk sjangsen.
Fremdeles kan jeg få den følelsen vi hadde når vi var små. Den følelsen når du er så utmattet og glad at du får sånne deilige sukk og du setter deg ned hjemme og kan spise nybakt brød med kald melk til. Jeg får den når jeg spiller rugbyfotball med venner, når jeg leker med folk jeg kjenner og når jeg løper agility. Det er gøy å være god, så gøy at man nesten ikke kan slutte selv om det er langt over da man burde.
Jeg har kapret meg et lite jorde der jeg har satt opp hinderne, og for første gang på lenge har treninga vår fungert helt perfekt fra første hinder, tilogmed jeg ble imponert og glad når jeg så det vi hadde filma etterpå. Jeg har løpt og bråsnudd, hoppet og klappet, lekt og falt i svingene(det er kanskje derfor fotballspillere og agilityfolk bruker sko med pigger) og jeg har nesten fått lyst å prøve å stå på hendene

Klokka er tolv og jeg sitter og kjenner på hvor deilig sliten jeg er, sånn ordentlig godt sliten helt inn i sjela. Så glad at jeg sitter og hører på gamle sanger og tenker på gamle venner som jeg ikke lengre kjenner, og på sigurd drakedreper da, jeg tror vi alle kunne hatt godt av å være litt mer sigrud drakedreper hver dag