venner igjen

 

Vi hadde en skikkelig dårlig treningsøkt på skolen igår. Jeg og Sigrid dro ut mens det var mørkt og regnet for å trene på en ny plass, men jeg tror likegjerne jeg kunne spart meg...Han gikk alt for langt frem og ut på fri ved foten, han var ikke spesielt interessert i godbitene og tok seg plutselig en løperunde!
Så kom det en mann med en stor bamse av en hund, og da kunne han plutselig ikke jobbe noe, jeg hadde ikke med buret heller, så når han satt i bilen hadde han like god oversikt bort til den andre hunden. vi fikk til noe mer på slutten, men jeg hater virkelig når han er så ukonsentrert og ikke vil ha mine belønninger!

Etter en stille kveld igår fant jeg ut av to ting: 1. Det er igrunn veldig bra når det går litt dårlig, for da får jeg et spark i r...til å ta tak i ting igjen og noe konkret å jobbe frem mot. Jeg føler i det siste at det har gått bra, men ikke fremover.

Idag hadde jeg han med på seminar og i pausene trente vi på å hoppe ut av buret og leke, slippe leken, gå fri ved fot og få leken igjen, etter han dro bra fikk han fri til å løpe i grøfta. Jeg brukte også forkuler for å belønne med innimellom og han jobbet fint om en ikke like intensivt som jeg skulle ønske.

Det gjorde han derimot når vi trente agility i ettermiddag( i solskinn!) først satte jeg hinderne i en sirkel og trente på at han skulle ta alle etter hvor jeg var vendt, først bare rett frem og så der jeg snudde og løp tilbake etter siste hinder. Etterpå trente jeg på fremforbytte, det var egentlig ganske klønete av meg, men på slutten gikk det veldig bra. Igrunnen vet jeg ikke om det var jeg som skjerpet meg eller om det var han som skjønte det, men jeg trenger å lære masse mer om agility...stakkars Nemo blir litt av en prøvekanin. Det som var veldig bra idag var hvertfall at han jobbet så bra for å få leken og lekte utrolig bra. Så det er håp i tunnelen og Nemo får sove i sofaen ikveld også ;)