Hunden som terapeut

Det kjennes som en viktig del av jobben til kry er å anpasse sin oppførsel utifra hvilken situasjon hun blir satt til. Jeg vil hun skal tåle høye lyder og mye forskjellige miljøer så jeg prøver å ha henne med over alt. Idag fikk hun være med på jobb igjen og selv om jeg et par dager har svettet over at hun er så lett å forstyrre og avlede så er hun likevel så fantastisk flink. Det er utrolig facinerende å se hvordan en hund kan forandre stemningen helt og hvor mye bedre jobb en hund kan gjøre i forhold til et menneske i noen situasjoner. Jeg jobbet med en idag som var lei seg, utafor og ikke ville noen ting. Det var i tillegg fryktelig varmt idag, så det så ikke ut som det skulle forbedre seg tross mine pedagogiske fremgangsmåter. Så tenkte jeg jaja, kry kan uansett ikke gjøre det verre. Hun fikk komme ut, vedkommende fikk lov å holde henne i bånd mens jeg ordnet et ærend på kontoret og når jeg kom ut igjen satt kry helt stille inntil denne personen mens hun ble klappet og slikket henne på hånden. (Her snakker vi altså om en hund som hater å sitte stille og kose og som har skuffet mang en besøkende ved å løpe i ellevill gallopp mot dem og logre på halen for så å løpe rett forbi og ignorere vedkommende) Men nå satt hun altså så snilt ved siden av denne beboeren og humøret på personen hadde også snudd. Det kom et lite smil og et spørsmål; "Hvorfor er hun så glad i meg?" Og jeg ble nesten helt rørt over denne lille flinke hunden som fikk utrettet så mye mer enn hva jeg ville fått til resten av vakten.