Tuesday, October 23, 2007

Garasje salg og at alt går bedre med litt trøst

 

 

 




Takk for alle oppmuntringer, jeg veeet jo at det går dårlig med alle avogtil, men bare ikke så dårlig! Det hjalp uansett med is, og å lese alle kommentarer...
Og å få verdens kuleste kjølebag av Ståle, OG lua hans jeg har sett på utallige bilder før og ønsket meg, men som han ikke har funnet før han ryddet i garasjen. Materialist? Jeg?
I tillegg har vi gjort ferdig en oppgave på skolen som har hengt over meg lenge og jeg har endelig fått Aasne hjem igjen, så nå kan jeg begynne å være blid snart igjen :)

Jeg har enda ikke helt bestemt meg for hvordan jeg vil treningen skal være fremover. En del av meg vil fortsatt ikke gå tilbake til der vi var med å senke kriteriene for mye og bare trene gf og få opp lekeintensiteten, vi har liksom vært gjennom det der så mange ganger allerede...Jeg ble nesten litt sur når Nemo begynte å hoppe og sprette og ville trene inne tidligere i ettermiddag (hvor var all den trenings ivereren igår kanskje!)Jeje, dååårlige trenertanker. Men aldri så galt at ikke det er godt for noe, for jeg nekter å trene inne og gikk ut og trente apport med lekebelønning istede. I trondheim fikk vi kjedet sammen hele øvelsen, men idag når jeg testet løp han bort, stupte over den og begynte å tygge og gnage på den...oh my g... Men jeg var flink og gikk litt tilbake, til siste ledd i kjeden som var å gi han apporten fra bakken foran meg og belønnet når han kom inn på plass og avleverte. I tillegg til at Aasne stod et stykke bortenfor og gav han apporten så han kom inn, flink hundetrenerspire, nå kan jeg nesten ikke vente til DU ja Elin skal hjelpe meg å få kjedet den ferdig :)
I tillegg til at å stå i hagen og trene stimulus kontroll er forbi vårt treningsnivå, så SKAL treningen heretter være vanskelig. Jeg fant frem til de perfekte forstyrrelsene. Tre hoppende barn på en trampoline, en moped uten lydpotte fresende frem og tilbake, og mange nysgjerrig barn var akkurat midt i blinken for hvilkene forstyrrelser vi trengte å trene med. Så da trente vi fri ved foten der, med fokus på å belønne akkurat idet han svelgte forrige godbit før han rakk å se vekk( vi har nemlig fått inn lange tenkepauser etter en belønning, sikkert fordi jeg har begynt å strekke tiden så mye) Det gikk veldig veldig bra, han trengte bare et par repitisjoner før jeg kunne gå over til å belønne fine posisjoner og lange strekker isteden.
Så, alt som var bra idag:
Han jobbet skikkelig bra for kosebamser og kaninskinn på apporten
Jeg belønnet bare med tørrfor oppe ved veien og han løp ikke fra meg en gang. SELV ikke når den bråkete mopeden han egentlig er redd for suste forbi
Han har begynt å stå i fin hilsestilling på alle som skal klappe han( som en banan med hode vendt bort fra de som klapper)
Hverdagsfoten begynner å bli skikkelig bra både med og uten bånd
Og jeg har trent fellesdekk med å løpe etter barn som belønning.
Klikk til treneren!
Posted by Picasa

4 comments:

ToneC said...

Så flink du er som kommer deg opp igjen! Is hjelper mot mye :)

Kari Anne said...

Jeg blir imponert over deg gang på gang, Siv. Det må jeg bare si..

Lone said...

Det hørtes ut som ei kul hilsestilling! Hva har du gjort bevisst rundt det?

Kari Anne said...

Lone,
Jeg er ikke Siv, men jeg har ogs� f�tt fram den hilsestillingen...
Det jeg har gjort er rett og slett � bel�nne at hun g�r bort for � hilse, alts� jeg klikker n�r hun st�r hos personen og har alle beina i bakken. Det at hun vender hodet mot meg har bare kommet av seg selv pga forventning, tror jeg.
Hunden st�r og blir klappet til jeg syns hun har v�rt flink til � st� i ro uten � hoppe, s� klikker jeg, og s� kommer hun tilbake til meg (og er dermed klar for ny vente-hilse-bel�nningsrunde). For meg som har en hund som har syntes det har v�rt litt ekkelt � bli kjent med folk, er denne adferden gull verdt! Vil tro det gjelder om man har en supersosial hund ogs�