Hårreisende nytt!

Hold på hatten, for hva dere snart vil være vitne til og få høre vil sjokkere dere så grundig at hakene deres vil falle ned på knærne og 7 ortopeder vil være nødvendig for å få den tilbake i ledd igjen.

Idag, for første gang har Kry sovnet helt av seg selv i stua!

Jeg pleier alltid å legge henne i buret når hun skal sove, for ellers fyker hun rundt som en jojo og finner alltid på noe hun ikke burde finne på. Hun kan være så sliten som bare det, men det gjør henne bare mer intens som en liten evighetsmaskin fra helvete som bare går og går og går og aldri blir sliten og aldri legger seg ned. Det ordet finnes ikke i Kry sitt vokabular, sove kan man gjøre når man blir gammel eller når man blir tvunget til det. Soving er ikke noe for en hund i sin beste alder. Men idag, idag ble det 1-0 til eieren!
Kry har vært en tålmodig liten sjel og vært med meg som demohund under helgens valpekurs og nå ligger hun her vedsidenav sofaen og snorker og jeg tør nesten ikke bevege meg eller skifte stilling i frykt for at hun skal våkne og komme på hva hun egentlig gjør og hvorfor hun ligger stille. Jeg må tisse, har lyst på sjokoladen som ligger på kjøkkenbenken og boka mi som ligger på soverommet. Men jeg tør ikke reise meg, jeg bare ligger her...uten en lyd. Å skrive dette innlegget har tatt meg nesten en halvtime. Det må gå stille for seg,for når jeg trykker fort på tastene lager de høye knastrelyder som skjærer inn i øregangen og høres ut som trommevirvler eller alarmen på en eldgammel skingrende vekkerklokke. Jeg har begynt å utvikle liggesår og skuldra mi går snart ut av ledd for puta mi har sklidd alt for langt opp. Jeg får sola i øynene og tv`en er alt for lavt, det stinker hundemat her ettersom lokket på forboksen har falt av og jeg ikke våger å legge det på igjen.
Nå ber jeg bare til gud om at det ikke må ringe på eller at nemo skal reise seg. Jeg er blitt som en av disse nevrotiske spedbarnsmødrene som er desperate etter bare en halvtime med søvn uten å måtte føkge med avkommet med argusøyne. jeg skvetter til ved hver minste lyd og adrenalinet faller og stiger som en berg og dalbane. Våkner hun nå, har hun sneket seg vekk, ligger jeg fortsatt på sofaen, er det snart morgen?